– Vi må ikke bli glemt

Selv om hjerneslag er Norges tredje vanligste dødsårsak og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning, er ikke sykdommen nevnt i de partiprogramutkastene som så langt er presentert for neste stortingsperiode fra 2017-2021.

Selv om hjerneslag er Norges tredje vanligste dødsårsak og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning, er ikke sykdommen nevnt i de partiprogramutkastene som så langt er presentert for neste stortingsperiode fra 2017-2021. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Hvert år rammes 12.000 nordmenn av hjerneslag, men de virker å være glemt av politikerne.

DEL

(Siste) Selv om hjerneslag er Norges tredje vanligste dødsårsak og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning, er ikke sykdommen nevnt i de partiprogramutkastene som så langt er presentert for neste stortingsperiode fra 2017-2021.

– Underlig og skuffende, men fullt mulig å rette opp, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag og leder Hogne Jensen i Afasiforbundet i Norge til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sendt brev

Begge har nå sendt brev til partiene på Stortinget på vegne av sine organisasjoner. Håpet er at partiene skal programfeste økt innsats på hjerneslagområdet i neste stortingsperiode. Hvert år rammer folkesykdommen cirka 12.000 nordmenn.

– Partiene bør lytte både til oss og til Helsedirektoratets kommende statusrapport for hjernehelse i Norge, sier Skar.

Både Skar og Jensen peker på at slagrammede og deres pårørende fortjener å bli tatt mer på alvor. Men de ønsker verken å sette andre grupper opp mot hverandre eller å ta oppmerksomheten vekk fra andre alvorlige lidelser som direkte omtales i programmene.

Store utfordringer

– Når de fleste partier vil styrke psykologtilbudet, vil det forhåpentligvis også komme slagrammede og pårørende til gode, påpeker Skar.

– For mange slagrammede og pårørende er det store utfordringer knyttet til at tilbudet innen psykisk helse ikke er godt nok. Men det er det heller ikke når det gjelder logoped- og synspedagogtjenester som ingen har nevnt, sier Jensen.

Generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag.

Generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag. Foto:

LHL Hjerneslag og Afasiforbundet minner om at forskningsinnsatsen på hjerneslag i Norge for noen år siden utgjorde bare 11 prosent av forskningen på hjertesykdommer og kun to prosent av den samlede kreftforskningen.

– Hjerneslag er en sykdomsgruppe som krever store ressurser, og med de muligheter som befinner seg innenfor diagnostikk og behandling, vil en intensivert forskningsinnsats og en styrking av fagmiljøene være av stor betydning, sier Skar.

Han tror ikke det er vond vilje eller mangel på kunnskap som er årsaken til forsømmelsen i programutkastene som foreligger så langt, men at det er mange saker som krever oppmerksomhet.

– Det er viktig å være tydelig på de store utfordringene og mulighetene, sier han.

Når de fleste partier vil styrke psykologtilbudet, vil det forhåpentligvis også komme slagrammede og pårørende til gode.

Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag

– Ingen nevnt, ingen glemt

Frp ønsker at helsevesenet og samfunnet ivaretar alle, uavhengig av diagnose. Det sier stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos (Frp) til ANB.

– Derfor sier vårt partiprogram hvordan vi generelt vil forebygge, behandle, rehabilitere og på andre måter ivareta alle. Ingen nevnt, ingen glemt, sier Kjos, som også er leder av helsekomiteen på Stortinget.

Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Kari Kjønaas Kjos (Frp). Foto:

– Enhver diagnose vil mene at de blir glemt eller ikke hørt og sett nok. Dette hører jeg stadig, understreker hun.

Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier at en viktig pasientgruppe som slagrammede ikke på noen måte er glemt i programarbeidet.

– Snarere tvert imot. I det nyeste programutkastet står det eksplisitt at vi vil utvide pakkeforløpene til å inkludere flere folkesykdommer, og hjerneslag er en av disse som også allerede er under utarbeidelse. Selv om vi skal fortsette å være i verdenstoppen for å redde liv når hjerneslag inntreffer, må vi også ha som mål å bli best på å rehabilitere etter skade.

– I dag er vi gode på å redde liv, men ikke så gode på å hjelpe folk til å leve videre, sier hun.

Derfor er Trøen glad for at det i programmet er et eget kapittel om hvordan partiet skal gjøre livet bedre for folk med kroniske sykdommer.

– I tillegg løfter vi i programmet pårørende og styrker innflytelsen de har, påpeker hun. (ANB)

Artikkeltags