Gå til sidens hovedinnhold

Forutsigbart at det første Arbeiderpartiet tenker på, er mer bemanning

Artikkelen er over 4 år gammel

Arbeiderpartiets Lozan Balisany kommenterte 9. mai tilstanden i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Sandefjord.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

70 saker står ubehandlet «i systemet», og det skyldes blant annet det store antallet mindreårige asylsøkere som venter på sine vedtak. Men her er det nok noen bakenforliggende årsaker som det bør minnes om. Det kommer flere bekymringsmeldinger fra barnehage eller skole. Disse sendes til PPT-tjenesten som samtidig ønsker å få sine personalressurser inn i klasserommene (etter vedtak gjort i skole- og barnehageutvalget).

Det gjøres for å benytte ansatte i PPT mer «tett på» elevene, der problemer oppstår eller blir mer synlige. Når det oppstår «avvik» i timen, observerer og følger psykologer og pedagoger opp enkelttilfelle – i samarbeid med kontaktlærer og andre lærere.

I barnehager er forholdet litt annerledes, her er det personalet som skal observere og som kan melde avvik.

Balisany nevner ganske riktig at problemer kan hope seg opp spesielt for utsatte grupper, ikke minst i forbindelse med flyktningbarna som er kommet til landet. I tillegg til denne nye situasjonen bekymrer hun seg over at det er en del søknader som er på vent fra tidligere.

Jeg synes det er helt greit, og forutsigbart, at det første Arbeiderpartiet tenker på, er mer bemanning.

Men: For å tenke litt fra en annen side, så har mange av oss med innvandrerbakgrunn gjennom årene vært vitne til, og erfart gjennom å snakke med flere foreldre, rett og slett blitt litt oppgitt over at det i det norske samfunnet er blitt for mye fokusering på barna. Både norske og utenlandske foreldrene har hatt dårlig erfaring med og rett og slett ikke vært enig i at barna følges opp i skoletimer av PPT. Det praktiseres observasjoner på skolene, og deretter skriver man avvik i oppførselen.

Deretter følger samtaler med skole og fortvilte foreldrene som ikke vet hvordan skal de komme ut av situasjonen. Det er svært uheldig for dem å få vite at barnet er «utagerende» og bør følges av PPT-tjenesten. Vi har vært vitne til foreldre som er gått i en slags felle med å skrive under på noe de på grunn av språket ikke visste hva innebar eller rekkevidden av.

De har skrevet under på rapporter som så ble sendt videre til PPT-tjenesten. Men uten helt å ha forstått hva det går ut på. Det er faktisk en del foreldre som har stått på for sitt og faktisk bestemt seg til å ikke ha oppfølging av PPT-tjeneste for sine barn. Vi kjenner til flere barn som har gått gjennom denne prosessen, hvor de ble vurdert og antydet som «vanskelige» hver på sin måte og så blitt anbefalt av skolen om å bli fulgt opp av PPT. Heldigvis har foreldre satt foten ned og ikke gått med på det. Noen av disse barna studerer nå på høyskoler, flere har flotte karakterer, mens noen jobber uten å ha noen problemer senere.

De har hatt foreldre som har hatt troen på dem. Jeg kjenner til noen av dem, og er stolt av både disse barna og foreldrene som heldigvis har stått på!

Kanskje har vi ikke forstått at sydlandske barn har en annen, en litt mer «champagnesprutende» natur, som det ligger naturlig for at bevegelser er livlige og synlige, impulsivitet stor og «annerledes» enn det vi er vant i Norge?

Det er et spørsmål om vi skal «stemple» disse barna. Er det andre pedagogiske metoder som kan føre til bedre forståelse for disse barnas behov?

Kanskje bør vi få mer kunnskap om enkelte grupper, spesielt flyktningbarna som kommer fra en annen kultur? Kanskje er det her vi har for lite kompetanse. Selvfølgelig skal vi hjelpe dem som trenger oppfølging av en eller annen sort. Men vi må også tenke at det kan bli for mye fokusering på oppførsel. Det kan virke ødeleggende.

Barn er barn, og skal få lov å være barn. Vi kan ikke få dem til å være levende statuer. Det er fint at de er forskjellige. La oss heller prøve å finne ut de mulighetene de har, hva de kan mestre, i stedet for å fokusere så mye på feilene.

Jeg tror faktisk ikke vi trenger så mye mer bemanning. Det er tatt skritt for å få unna de midlertidige køene.

La oss slutte med å «stemple» barna! Husk at det de utsettes for, følger dem livet ut. Dessverre har vi altfor ofte sett for mange feilvurderinger.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.