Joda, presteboligene er verneverdige, begge to!

PROSTEBOLIGEN: Som prestegård var bygningen en viktig møteplass. Prestens kontor var her, det ble holdt sammenkomster og bispen o.a. overnattet her når de var på visitas eller hadde ærend, skriver Siv Abrahamsen.

PROSTEBOLIGEN: Som prestegård var bygningen en viktig møteplass. Prestens kontor var her, det ble holdt sammenkomster og bispen o.a. overnattet her når de var på visitas eller hadde ærend, skriver Siv Abrahamsen.

Av

I forbindelse med planene som er under arbeid for presteboligen og kapellanboligen har fylkeskommunen v/Kulturarv skrevet høringsuttalelse og gitt en grundig begrunnelse hvorfor disse bygningene er verneverdige.

DEL

MeningerI artikkelen i SB 18. april står det at verken presteboligen eller kapellanboligen ved Sandar gamle kirke er verneverdige.

Det ser ut til at man blander sammen begrepene knyttet til bygningers verneverdi og hvorvidt de er fredet eller ikke.

Bygninger er verneverdige når de representerer kulturhistorie og har arkitektoniske og antikvariske kvaliteter. Grovt sagt knyttes bygningers verdi til

• kunnskapsverdi (historien de er en del av, byggeskikk de representerer m.m.)

• bruksverdi (er bygningen mulig å bruke, herunder er den i god nok stand?)

• samt opplevelsesverdi (kan bygningen oppleves slik at folk opplever den som en historisk bygning? Er den en del av et miljø?).

Det eksisterer altså objektive kriterier som benyttes i alle saker når man vurderer om en bygning er verneverdig eller ikke.

RÅDGIVER KULTURARV VESTFOLD: Siv Abrahamsen.

RÅDGIVER KULTURARV VESTFOLD: Siv Abrahamsen.

Når det gjelder prestegården med sidefløy, har denne arkitektoniske kvaliteter med både opprinnelig hovedform og vakre, bevarte detaljer i nyklassisistisk stil med innslag av nybarokk. Anlegget er et fint eksempel på et arkitekttegnet anlegg fra tidlig mellomkrigstid. Som prestegård var bygningen en viktig møteplass. Prestens kontor var her, det ble holdt sammenkomster som kirkekaffe og bispen og andre overnattet her når de var på visitas eller hadde ærend. Prestegårdene har derfor en viktig plass i norsk kulturhistorie.

Kapellangården er også arkitekttegnet, hovedsakelig i nyklassisistisk stil. Bygningen har svært mange originale detaljer bevart. Kapellangården er ikke prangende og har enklere detaljeringer enn prestegården (status gjenspeiles i boligene), men har høy kvalitet. Villaen er et typisk eksempel på hvordan villaer fra omtrent 1920/30 var innredet. Bygningens verneverdi trekkes opp av dens opplevelsesverdi: det at bygningen i større grad enn presteboligen oppleves som en del av Sandar kirkested og miljøet rundt Landstadsplass. Området består av ulike bygninger som hører til kirkens virksomhet. Miljøet har ubrutt tradisjon som religiøst senter tilbake til middelalderen. Dagens bygninger er fra 1700-tallet og frem til omtrent 1960.

Verneverdige bygninger kan være fredet, vernet gjennom plan- og bygningsloven eller ikke ha juridisk vern i det hele tatt. De fleste verneverdige bygninger er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere. Svært få bygninger er fredet etter kulturminneloven.

I Sandefjord er det kun åtte bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Langt flere verneverdige bygninger er vernet gjennom plan- og bygningsloven. I Sandefjord er dette bl.a. Bjerggata området, deler av Stokke sentrum m.fl.

De færreste verneverdige bygninger har altså et formelt vern. Deres verneverdi vurderes dermed når det startes opp planarbeider som innebærer rivning eller endringer i et område. Kulturarv anser at Opplysningsvesenets fond bør være sitt samfunnsansvar bevisst og selge eiendommene til folk som ønsker å ta vare på den bygningsarven som er en del av Sandar kirkested.

Artikkeltags