Forslag om store innsparinger begrunnes blant annet med høye strømpriser, men det er også en annen viktig årsak til at de svakeste i kommunen får dårligere tjenester de neste fire årene.

Befolkningsutviklingen må være selve grunnlaget for hvordan kommunen bruker sine ressurser. Første «Handlings- og økonomiplan» (HØP) som ble satt opp etter sammenslåing av kommunene i 2017, viste at befolkningen i Sandefjord de neste 20 årene ville øke med 20%. I årets HØP er det forventet at økningen over 20 år blir på 10,4%. Hele økningen på rundt 17.000 personer vil bestå av alderspensjonister på 67 år og over!

Utfordringene for kommunen de neste 10 årene vil i stor grad være en avveing på hvordan ressurser skal brukes på de yngste kontra de eldste, og selvsagt mange med spesielle behov inkludert de med psykiske utfordringer.

Barn i grunnskolen (6-15 år) beregnes de neste 10 årene å gå ned med 330 elever. Til tross for det baserer kommunen seg i sine mange utredinger på at utviklingen vil bli slik det så ut til for fem år siden. Innflytting, og spesielt Ukraina flyktninger, kan bety at tallene som kommunedirektøren har lagt fram i HØP kan bli noe annerledes. Men det er en klar tendens til at barn som trenger barnehage, grunnskole og videregående skole vil gå ned.

Ny Vesterøy skole har i beregnet byggekostnad det siste året økt med kr. 130 mill. til kr. 490 mill. Kostnader til infrastruktur er ikke tatt med. Skolen er ikke ønsket av mange berørte, og i tillegg vil det være negativt for både klima og natur. Det er Høyre og FRP som sitter ved rattet når det gjelder utbyggingen, og de har tydeligvis glemt de erfaringene det har ført til når de samme partier tvang fram sammenslåing av Vestfold og Telemark fylkene. For AP er det et paradoks når partiet står fram og beklager at en liten barnehage i Andebu må flyttes, mens de går inn for at langt flere barn på Ormestad skole må fraktes med buss for å gå på en skole de ikke ønsker. De betydelige ressurserne som planlegges brukt på ny skole er en hovedgrunn til at kommunen de neste fire årene må redusere tjenestenivået til mange som trenger det.

Eldre innbyggere på 80+ er oss gamle som er født før og under krigen. Siden vi ble født har gjennomsnittsalderen økt med 20 år. De fleste har derfor kunnet glede seg over mange gode ekstra år, men ofte med utfordringer når det gjelder helsen. De på 80+ teller i dag over 3000 personer, og hvert år blir det 180 flere. Det er en stor overvekt av kvinner, og av de over 80 år bor 2 av 3 alene. Blant kvinnene er det mange minstepensjonister som lever under fattigdomsgrensen. Likevel vedtar kommunen at de som knapt kan bevege seg blir fratatt vindusvask 2 ganger i året. Da spares det kr. 125.000 i året, som er omtrent det en kommunetopp koster for en måned.

Kriser i helsesektoren er påpekt i det siste, både når det gjelder fastleger og sykepleiere. Mangel på sykehjemsplasser er også en krise for innbyggere og pårørende i disse dager.

Kapasiteten er fullt utnyttet, og personer som har fått tildelt plass må beordres hjem fordi det er andre som trenger plassen enda bedre. Hjemmetjenesten gjør en fantastisk innsats, men de som blir sendt hjem blir ofte ensomme. Nettopp ensomhet gjør at risiko for å dø øker med 26%.

Økonomistyring er vi flinke på i Sandefjord, godt hjulpet av «arven» fra oss eldre som nå er oppe i 1200 millioner kroner. Lederen for en privat institusjon tilbød nylig kommunen en korttids sykehjemsplass, men fikk til svar at det hadde ikke kommunen råd til. Penger på bok prioriteres høyest!

Eldreomsorgen i Sandefjord har vært basert på et godt samarbeid de siste årene. Ikke minst gjennom Leve hele livet-prosjektet hvor også behov for sykehjemsplasser ble etablert. I november 2021 ble det i nært samarbeid mellom administrasjon, folkevalgte, eldreråd og et stort folkemøte i Stokke, etablert en strategi for nye omsorgsboliger og påfølgende oppgradering av Soletunet sykehjem. Nå har kommunedirektøren gått inn for å utsette disse prosjektene i Stokke med 2 år, og med godkjennelse av de folkevalgte. Det betyr at eldre med helsebehov nedprioriteres i forhold til nytt omstridt skolebygg.

Medvirkning er helt sentralt for å få til et godt samfunn, og er også en grunnpilar i Aldersvennlige Sandefjord. I september 2023 er det valg på nytt kommunestyre. Helge Krossøy forsøkte i et innlegg i SB den 05.12.22 å få politikere og andre med på å få til en medvirkning slik at vi velgere kan finne ut hvem vi ønsker skal representere oss de kommende fire årene. Men så langt har det vært taust. Kan det være at politiske partiene ikke våger å uttale seg? Seniorer utgjør i dag 20% av de som har stemmerett og om noen år vil det gå opp til 30%. For mange i denne aldersgruppen vil nettopp skolesaken på Vesterøya og om Carlsenkvartalet skal få boliger til de med tykke lommebøker, være helt avgjørende.

Godt nytt år til alle i Sandefjord og spesielt til de mange eldre med helseutfordringer og som føler at ensomheten gjør livet vanskelig.