Turid Katrine (70) redder livet til personer i krise

Turid Kathrine Grydeland jobber frivillig for Kirkens SOS og hjelper innringere i krise.

Turid Kathrine Grydeland jobber frivillig for Kirkens SOS og hjelper innringere i krise. Foto:

Hvert år tar rundt 600 personer selvmord i Norge. Turid Katrine Grydeland gjør sitt for at tallet skal bli lavere.

DEL

I seks år har pensjonisten fra Sandefjord jobbet frivillig for Kirkens SOS i Tønsberg. To ganger i måneden setter hun seg ned foran telefonen og venter på å besvare telefoner fra personer i hele landet som går igjennom en tung tid, og som sliter med psyken.

– Jeg føler meg privilegert som kan gjøre det, sier 70-åringen med et lite smil.

Torsdag ble Verdensdagen for psykisk helse markert. Årets tema er «gi tid». Og det er nettopp det sandefjordingen gjør når hun stiller opp gratis for Kirkens SOS for å ta imot telefoner.

– Å gi av sin egen tid er fantastisk. Det er noe av det viktigste og beste man kan gi, sier Grydeland.

Sterke inntrykk

Kirkens SOS er den største krisetelefonen som finnes i Norge. Hver eneste dag, til alle døgnets tider, mottar de rundt 500 telefoner fra personer som går igjennom små og store kriser. Det betyr cirka 200.000 telefonsamtaler i året. Felles for dem alle er at innringerne trenger noen å prate med om problemene de går igjennom.

Og det er mange som ringer inn som ønsker å ta sitt eget liv. Det gjør inntrykk.

– Det gjør noe med meg, selv om jeg har levd et langt liv og er god på å sortere tankene. Det er flere krevende samtaler og det gjør inntrykk å høre på menneskene hvor ensomme de, eller angsten de lever med. Tidligere i dag pratet jeg med en med angst i 45 minutter. Jeg lever med slike ting i meg en stund etterpå, forteller sandefjordingen.

Hvert år tar altså flere hundre personer i Norge selvmord. Halvparten av dem som ringer til hjelpetelefonen er kvinner, og den andre halvparten er menn. Men det er langt flere mannfolk som tar livet sitt, enn kvinner.

– Selvmord er et stort samfunnsproblem, sier Anne Line Diesen, leder av Kirkens SOS Tunsberg.

Turid Kathrine Grydeland, Anne Line Diesen og Marit Snørtelund jobber alle for at personer som går igjennom en krise, skal få en bedre hverdag.

Turid Kathrine Grydeland, Anne Line Diesen og Marit Snørtelund jobber alle for at personer som går igjennom en krise, skal få en bedre hverdag. Foto:

Daglig ringer det mellom 30 og 50 personer til hjelpetelefonen og forteller at de ikke ønsker å leve mer.

– Hva sier du til en som ringer og forteller han hun eller han ønsker å dø?

– Jo mer direkte vi er med dem, jo bedre er det, sier Turid Katrine Grydeland.

Og at Grydeland og alle de andre som jobber frivillig for Kirkens SOS er med på å redde liv, er det ingen tvil om, selv om det er vanskelig å føre statistikk på eksakt hvor mange.

– Noen ringer og takker oss i etterkant for at de fortsatt lever. Det skjer ukentlig. Men vi har ikke noe tall på det, for mange ringer jo ikke og forteller at det går bedre, sier Diesen.

Alltid to på jobb

Ting som ofte går igjen i samtalene er for eksempel personers arbeidssituasjon, samlivsproblemer, spiseforstyrrelser, vold eller økonomisk trøbbel.

– Det å få snakke med noen om problemene, høres ofte annerledes ut i en samtale, enn hva det gjør i hodene til dem som ringer, mener Marit Snørtelund (51), som også jobber som frivillig og tar i mot telefoner fra folk i krise.

– Det som egentlig er små bagateller i livet, kan bli til store problemer. Da kan det å prate med noen være til god hjelp, supplerer Grydeland.

På jobb for Kirkens SOS har de to også god nytte av hverandre. For samtalene de gjennomfører kan være såpass krevende at det alltid er to som er på vakt, slik at de kan «lette på trykket» ved å prate med hverandre mellom telefonsamtalene.

– Vi har noen «tappende» samtaler. Da er det godt å kunne prate med noen andre i etterkant. Men jeg lærer masse av denne jobben, og den gjør at jeg har det bedre i hverdagen. Den gir meg mer energi, sier Snørtelund.

Trenger flere

Alle som jobber ved nødtelefonen til Kirkens SOS må igjennom et 40-timers kurs for å lære hvordan man skal håndtere innringerne. De frivillige svarer både på chat, telefon og e-post. Det er alltid noen på jobb, hver dag, hele året, døgnet rundt. Derfor trenger Kirkens SOS flere hjelpere.

– Vi trenger flere som vil gi av sin tid, spesielt om natta. Det blir gitt grundig opplæring. Og selv om vi heter Kirkens SOS trenger du ikke være troende. Vi ønsker oss mangfold, og alle som kan være et medmenneske kan, sier Anne Line Diesen, som opplyser at neste kurs starter tirsdag kommende uke.

Artikkeltags