Lesingen av denne artikkelen er skremmende stoff for oss som er avhengig av allemannsretten for å kunne drive med friluftsliv. Her er det mye uvitenhet ute og går, og ikke minst politiske reaksjonære holdninger, som man ikke skulle tro var mulig i et moderne demokrati i 2022. Dette særlig når man vet at en stor del av befolkningen, basert på uttalelser til kommunen, ønsker en slik kyststi.

Hvorfor regulering

Det som er spesielt med allemannsretten, er at denne ikke har noen særskilt beskyttelse i lovverket mot endring og omdisponering, dette i motsetning til vårt naboland Sverige. Derfor er det viktig å sikre adkomsten langs sjøen ved reguleringsplan, særlig der det i dag ikke er mulig å gå, men hvor framtidige endringer av arealbruken kan gjøre dette mulig. Dette fører til at det ikke kan gjøres endringer som umuliggjør senere kyststi. Bare se på den utviklingen som har vært i vår fjord på Framnes, Stub, Ranvik, Kamfjord og Kilen, hvor det i dag er mulig å ferdes. Alle kommuner som har slike sjønære arealer, gjør reguleringsmessige grep for å sikre mulighetene for sine innbyggere til å komme til slike arealer. Det beste eksemplet er Drammen og elveplanen der, som etter nedleggingen av industrien langs elva har blitt et kjempefint rekreasjonsområde. Her har Høyre faktisk vært en av pådriverne. Men det er Drammen Høyre.

Det er også viktig å ha klart for seg det spesielle forholdet mellom reguleringsplan og allemannsretten. Selv om et område blir regulert til for eksempel gangvei, er det ikke dermed sagt at allmennheten kan gå der. Det er det områdets karakter og begrepet utmark i friluftsloven som regulerer. Omvendt kan et område være regulert til industri, men på tross av dette kan området være tilgjengelig for allmennheten på grunn av områdets karakter.

Det gamle verkstedsområdet på Framnes er et godt eksempel på dette. Larvik kommune hadde for kort tid siden en interessant sak om dette, der kommunen hadde regulert en kyststi over privat eiendom inne i tettbebyggelsen i Nevlunghavn til allmenn bruk. Stien gikk ca. 1 m fra solplassen til en hytte. Etter 14 år gikk hytteeieren til sak mot kommunen fordi vedkommende mente arealet var innmark i friluftslovens forstand og fikk medhold i lagmannsretten. Det var enighet om at reguleringen ikke var avgjørende for allmennhetens rett til adkomst.

Regulering og demokrati

Regulering er et instrument som har lang tradisjon i Norge og er en del demokratiseringen av vårt land. Det at det er folkevalgte i kommunene som bestemmer over arealdisponeringen er mye viktigere enn vi tror, og en del av folkestyret som vi ikke alltid er klar over. Alternativet er, slik som i Sandefjord, at det er grunneierne som bestemmer over arealdisponeringen. Dette var blant annet ordningen før 1814 da grunnlovsamlingen opphevet adelskapet i Norge og etter hvert utviklet regulerings- og kommuneplanene i demokratiets navn.

Det er ingen tvil om at et klart flertall av befolkningen i Sandefjord ønsker kyststi, så noe særlig demokratisk er ikke vedtaket til Frp, Høyre og Sp. Men det er ikke noe nytt. Det er de samme partiene som mot 80 % av beboernes vilje vil påtvinge befolkningen på Vesterøya sentralisering av skolen. Det er så viktig for disse partiene å gå imot folkeviljen at de her har vedtatt å regulere en skoletomt. Det var ikke så «fali» allikevel.

I sin tid delegerte staten til kommunene å vedta ekspropriasjon uten statens mellomkomst, men satte som vilkår at det forelå reguleringsplan. Dette er flertallspartiene redde for på tross av at de har flertall til ikke å si ja til ekspropriasjon. Hva er de redde for ?

Allemannsrettens spesielle stilling

Heldigvis er det slik at utøvelse av allemannsrettene, ferdsels-, oppholds- og høstingsrett, ikke er avhengig av politikerne i kommunen. De har riktig nok plikt til etter friluftslovens § 1 til å arbeide for å fremme allemannsretten. Men har sitt selvstendige grunnlag i friluftsloven og svært gammel sedvanerett. Retten er godt definert i en høyesterettsdom fra Sandefjord fra 1998 takket være at Senterpartiet den gang var et annet parti, og gikk sammen med flertallet inn for å fjerne et gjerde på Sjøbakken som hindret fri ferdsel. Dette førte til at Høyre og FrP ble stående alene om å la gjerdet stå.

I denne dommen går Høyesterett gjennom retten på en grundig måte, og ikke minst definerer for oss friluftsbrukere hvilke rettigheter vi har. Her sier retten at dette er en rettighet som tilkommer enhver av oss og som hver av oss selv kan gjennomføre på selvstendig grunnlag. Man er ikke avhengig av hva Høyre, FrP og Sp mener og heldigvis heller ikke noe samtykke fra grunneiere.

Kommuneplanen

Denne kyststiplanen er en del av kommuneplanen vedtatt av kommunestyret. Jeg kan derfor ikke se at formannskapet kan forkaste denne. Den videre skjebnen til denne planen må derfor forelegges kommunestyret.