Rehabilitering kan forstås som en prosess for å sette en i stand til å gjenvinne tidligere funksjoner, mestre hverdagens aktiviteter, kanskje bli helt bra igjen.

Tidlig rehabilitering viktig

Mange vil få behov for rehabilitering i løpet av livet. I Helsedirektoratets veileder om rehabilitering etter hjerneslag heter det blant annet:

Forskning viser at tidlig og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner. Hva som er den mest ideelle form for slagrehabilitering er ikke avklart, men det er behov for god motivasjon kombinert med tilstrekkelig mengde, intensitet og varighet av treningen. Samtidig er det viktig at rehabiliteringen forankres i den slagrammedes livssituasjon og det livet som skal leves videre, enten det dreier seg om rehabilitering i sykehus, rehabilitering i annen institusjon eller rehabilitering i hjemmet, og mange vil være avhengige av hjelp og støtte av andre mennesker og av samfunnet.

Trenger motivasjon

Da er det viktig at helsetjenesten som behandler den slagrammede, tidlig har fokus på rehabilitering og sørger for at dette kommer raskt i gang. Rehabiliteringsperspektivet må inngå i behandlingen.

Tilsvarende rehabiliteringsbehov kan oppstå i mange andre situasjoner, for eksempel ved benbrudd, kreftsykdom, Covid, rusavhengighet m.m. Og helt uavhengig av hva som er årsaken til rehabiliteringsbehovet vil den enkelte ha behov for motivasjons-hjelp, coaching og støtte. Vi kan alle komme i en situasjon der tidlig og god rehabilitering kan ha stor betydning for framtidig helse og livskvalitet.

Kysta et godt eksempel

Rehabiliteringstilbud gis av spesialisthelsetjenesten (for eksempel et opphold på Kysthospitalet) eller av kommunen (for eksempel oppfølging i hjemmet; «hverdagsrehabilitering» eller i rehabiliteringsavdeling i sykehjem). Slike tilbud baserer seg på henvisninger/søknader, hvor helsetjenesten skal vurdere om man gis rett til denne type helsehjelp.

Ombudets erfaring er at rehabiliteringstilbudet i kommunene er av varierende kvalitet. Pasienter og pårørende formidler til vårt kontor at rehabiliteringsopphold i kommunen fungerer mer som oppbevaring enn rehabilitering. Andre forteller at rehabiliteringen i kommunen er svært nyttig. Pasienter og pårørende etterlyser større fokus på rehabilitering også i spesialisthelsetjenesten. Pasientene ønsker rask oppstart av rehabilitering, der de er.

Kvaliteten avgjørende

Både spesialisthelsetjenesten og kommunen har et «sørge-for-ansvar» for at befolkningen får sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering i samsvar med den enkeltes behov. Rehabilitering er en del av helsetilbudet som helsetjenesten skal tilby. Kvaliteten på rehabiliteringstilbudet er avgjørende for hva som oppnås.

Det er mange som ikke kjenner til de ulike behandlingsmulighetene innen rehabilitering, og noen får ikke den nødvendige informasjonen for å finne fram til disse. Det fører til stor variasjon i bruken av rehabiliteringstilbud, særlig de spesialiserte. Er det kanskje de ressurssterke som finner fram til og som nyttiggjør seg av tilbudene? Denne variasjonen er uheldig.

Økt behov

Behovet for rehabilitering vil øke, blant annet fordi vi lever lenger, vi redder flere etter alvorlige sykdommer som kreft, hjerneslag, hjerte- og lungesykdom og vi opplever pandemier som skaper rehabiliteringsbehov. Det er da om å gjøre at flest mulig kan gjenvinne funksjoner, oppnå selvstendige liv og komme tilbake til arbeid- og samfunnsdeltakelse.

Det finnes mange gode rehabiliteringstilbud, og det synes å være en økende bevissthet rundt viktigheten av denne delen av behandlingen, hvilket er bra. Den enkelte har en lovmessig rett til å få rehabilitering ved behov. Rehabilitering lønner seg både for den enkelte og samfunnet.