Tuft har jobbet med å øke engasjementet han selv har hatt i foreningen i en årrekke. Og han har mildt sagt lykkes.

Da nærmiljøutvalget også slang seg på da det skulle arrangeres dugnag snudde skuta, og i fjor kunne de telle 70 deltagende ildsjeler. Søndag var det hele 90 stykker i gang med alt fra vasking og plukking av søppel, til maling, snekring og opprydding i skogen.

Med godt vær og tilsynelatende utelukkende godt mot var det en sjeldent god stemning som preget dugnaden i Arnadal.

Fikk brukt skaterampe

Blant de som bidro til søppelplukkingen i skogen var Willads og Thomas sentrale. De fant både det ene og det andre, og det stod ikke på kreftene hos disse karene.

Til og med et stort veltet veiskilt fikk de båret opp fra skogen. De var begge enige om at dugnad var gøy, og overhodet ikke kjedelig.

For et år siden mottok foreningen den gamle skaterampa som tidligere var lokalisert ved Scandic Park Hotell. Dette har vært et prosjekt som krevde mer enn bare én dugnad. Rampa ble nemlig frakta i flere biter med lastebil, og måtte settes sammen på ny i Arnadal.

Morten Ellevammen kunne fortelle at han har tilbrakt mange kvelder både i fjor og i år for å få rampa oppe og stå, og dette var et av prosjektene han håpet å få ferdigstilt da idrettslaget og NMU nå arrangerte årets dugnad på søndag. Men det er definitivt verdt arbeidet, sa Ellevammen, og sånn så det ut; mens de siste plankene ble spikret langs siden var ungene allerede i full gang med å benytte seg av rampene.

Godt fornøyd

To av disse var Tuva og Amanda, som begge var svært fornøyde med å kunne benytte seg av rampa etter å ha bidratt til dugnaden. De kunne fortelle at de hadde plukket søppel, og at de til sin store forbauselse hadde funnet et stort antall bleier langs skogholtet. De var enige om at de hadde lagt ned en stor innsats, og at det var på sin plass at de fikk benytte seg av rampene etter å ha slitt i en god time.

Leder av idrettslaget Thomas Tuft hadde ikke stort annet å si enn at han var meget fornøyd, og virket også en liten smule stolt. Det var tydelig på alle som var der at dette var en sosial begivenhet som ingen ville gå glipp av, og lønn for strevet fikk de også; da det etter et par timer ble servert pølser spurte en liten jente sjenert: «hva koster det?», og svaret hun fikk var; «det koster at du har hjulpet til å rydde litt opp her», hvorpå hun lettet pustet ut og sa at, «ok, ja, det har jeg!»