Den uberørte naturperlen Rødsåsen kan ikke flyttes eller lages på nytt en annen plass, men vil gå tapt for alle generasjoner etter oss ved både delvis eller fullstendig utbygging

RØDSÅSEN: La det bestå som det flotte rekreasjonsområde det er i dag, skriver Jørn Myhre. Foto: Privat

RØDSÅSEN: La det bestå som det flotte rekreasjonsområde det er i dag, skriver Jørn Myhre. Foto: Privat

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I dette innlegget velger jeg å kalle utbygger for tiltakshaver og ikke AS Thor Dahl, som er et kjent navn i Sandefjord og forbindes med raushet og ikke minst gavmildhet til lokalbefolkningen, på lik linje med Jotun og Jahres Humantære stiftelse.

DEL

Historikk og fakta vedrørende nærliggende naturområder i Sandefjord by

MeningerI utkanten av Sandefjord sentrum har vi kun to nærliggende naturområder igjen, som kan karakteriseres som skog og urørt natur uten opparbeidelse av grusganger eller synlige inngrep. Den ene er Rødsåsen som er et sammenhengende skogsområde med flotte innslag av fjellplatåer med fantastisk utsikt og ikke minst et mye brukt rekreasjonsområde for befolkningen på Framnes og Vindal, samt en mengde tilreisende fra distriktet rundt som benytter Kyststien over åsen. Det andre området er Hjertnesskogen som benyttes av befolkningen på Virik og Hauan-området.Lenger ut mot Store Bergan har vi det fantastiske området Marum, som befolkningen på vestsiden av Sandefjordsfjorden kan benytte både sommer og vinter. Rødsåsen er godt tilgjengelig til fots, da åsen gjennom uminnelige tider har blitt brukt til rekreasjon av folk i området, slik at det er opparbeidet naturlige stier som har varierende grad av fremkommelighet, og med det gir varierende naturopplevelser.

Jørn Myhre.

Jørn Myhre. Foto:

Undertegnede er født og oppvokst på Framnes, og i min barndom var Rødsåsen et helt naturlig sted for lek, ski og skihopp. Åsen ble flittig brukt av barn og unge, og etter hvert som våre foreldre fikk redusert arbeidstid med lørdagsfri, fikk de voksne også tid og overskudd til turer opp i åsen. Etter den tid er det nå en merket kyststi over åsen, og i den sammenheng blir området enda mer benyttet, da befolkningen fra andre deler av byen kommer for å gå på stier som er avmerket i den lokale guiden for turer i nærliggende områder. Både barnehagen og skolen bruker Rødsåsen daglig, spesielt «Pannekakefjellet», som brukes til lek/grilling og undervisning.

Vei- og trafikkforhold i dag

Verken Vestre Rød eller Huvik har veier som kan ta imot denne trafikken, som vil bli resultatet av en eventuell utbygging. Ved utbyggingen av Veraåsen ble det konstatert at Vestre Rød ikke kunne ta imot mer trafikk, med det resultat at det måtte lages en ny vei ned til Industriveien. Hvorfor har Rådmannen nå plutselig funnet ut at det kan la seg gjøre å slippe mer trafikk ned på Vestre Rød? Hva har skjedd i mellomtiden fra vedtaket om å ikke la Veraåsen få benytte Vestre Rød som veitrasse? Traseen som er tenkt nordover og ned i Øvre Huvikvei, har i dag betydelig mer trafikk enn hele Vestre Rød og en betydelig dårligere veibredde, og ikke minst bratte partier som overgår kommunens norm for standard, og som kreves for en atkomstvei til Rødsåsen. Veisystemet inn mot sentrum er så overbelastet at det til tider er sammenhengende kø fra rundkjøringen på Kilen til langt opp i Fjellvikbakken. De som bor på Vestre Rød og har valgt å kjøre ned på Framnesveien, blir stående fast i utkjørselen til Framnesveien/Vesterøyveien inntil trafikken mot byen har løst seg opp.

LES OGSÅ: Slår i bordet med over 400 underskrifter mot boliger på Rødsåsen 

Svært mange som bor på Vestre Rød benytter veien rundt Eika og ned Øvre Huvikvei for å komme lettere ut på Vesterøyveien når de skal inn til byen. Tungtrafikken til Jotun og Vera er selvfølgelig en stor belastning, og håpet er at vi snart kan få på plass en sammenhengende Ringvei, slik at vi slipper å konkurrere med stor tankbiler og trailere i Kilgata. Det skulle jo bli nærmest firefelts vei – ble det lovet – før Jotun startet utbyggingen av ny fabrikk, dette ifølge informasjonsmøtet med lokalbefolkningen. Tidligere ordfører i Andebu, Bjarne Sommerstad, representerte Sandefjord kommune under allmannamøtet på Framnes skole 8. februar 2017, som kommunens øverste leder av alle kommunens nærmiljøutvalg. Han fikk et konkret spørsmål om nødvendigheten av å ta et så flott naturområde til boligbygging nå som sammenslåingen av tre kommuner er virkelighet – og med et hav av muligheter for utbygging, uten å besvare spørsmålet. Sommerstad fikk i hvert fall erfare at veien opp fra Vesterøyveien via Øvre Huvikvei var en krevende vei for en slik utbygging etter å ha kjørt opp denne veien til møtet på skolen.

Annen naturlig utbygging i området rundt Rødsåsen

Både Huvik/Vestre Rød og Vindal har mange eksisterende eiendommer med store tomter som lett kan realiseres for deling og gi flere boliger. Det vil gi unge familier som ønsker å kjøpe eksisterende boliger en økonomisk hjelp til å realisere sin drøm om egen bolig. Slike tiltak krever ingen regulering og vil naturlig nok gi mer enn nok økt trafikk/skolekapasitet og vil komme i tillegg til alle nye utbyggingsområder.

LES OGSÅ: Lokalopprør mot utbygging

Ved å tillate utbygging av Rødsåsen kan vi komme i den trafikksituasjon at kommunen må nekte deling av tomter i området fordi tiltakshaver for Rødsåsen har blitt prioritert og på toppen av det hele ødelagt et friområde for nærmiljøet.

Ren vandalisme å bygge ned denne flotte naturperlen

Ved å tillate den varslede utbyggingen er området ødelagt for alltid, og befolkningen på Vesterøya vil aldri få dette flotte området tilbake. I Oslo-regionen er kampen om å bevare marka rundt Oslo by en het «potet», og de satser på utbygging av det vi kaller «eplehager» før noe av marka blir berørt. Det kan lett sammenlignes med det scenarioet vi har her, ved at det finnes masse ubenyttet areal på allerede bebygde tomter som kan ta den nødvendige utbyggingen.

Reguleringsarbeidet for Rødsåsen

Kommuneadministrasjonen beklager seg over lang og krongletet saksbehandling. Dette mener jeg er en naturlig følge av dårlig håndverk fra firmaene som utfører reguleringsarbeidet. Vi beboere har måttet påpeke en rekke feil og mangler under prosessen, som igjen har resultert i masse unødig ekstraarbeid. Dette har heller ikke kommuen klart å fange opp ved gjennomgåelsen av innsendte dokumenter. Det er noe som heter «hastverk er lastverk». Reguleringsarbeidet bærer preg av stor mangel på lokalkunnskap vedrørende trafikkforholdene i områdene rundt Rødsåsen. Hensynet til skolebarna og barnehagen er ikke utredet. Det er kun henvist til mulighet for omskilting og parkeringsforbud for blant annet eiendommer som ikke har én eneste parkeringsplass annet enn på gateplan. De av eiendommene som har mulighet for parkering på egen grunn, er avhengig av å rygge ut i veien, da så godt som ingen eiendommer har den pålagte muligheten for å snu bilen på egen grunn.

LES OGSÅ: Inviterer til folkemøte om Rødsåsen-utbygging

Hva når en bil feilparkerer i Øvre Huvikvei med følgene for sikkerhet for gående og annen trafikk? Allerede i dag er det krevende for to personbiler å passere hverandre på to strategiske plasser i bakken på sommerstid. På vinterstid må bilene som skal opp eller ned Øvre Huvikvei, «avtale» ved å vinke til hverandre for å signalisere hvem som kan kjøre først opp eller ned bakken.

Hva sier plan- og bygningsloven vedrørende hensyn til barn og unge ved utarbeidelse av regulering for boligområder?

 § 1–1 – lovens formål - sier blant annet følgende: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene». Det sentrale og avgjørende spørsmålet i denne reguleringsplanen blir om planen ligger innenfor de nasjonale rammer hva gjelder friluftsliv eller ikke. Jeg finner utredningen av friluftslivet for barn og unge som mangelfull og overfladisk. Friluftsloven er vedtatt med det formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen og slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes, jf. loven § 1. I miljø- og arealpolitikken er det gitt nasjonale mål og retningslinjer for forvaltning av områder av betydning for friluftslivet.

LES OGSÅ: Beboere raser mot Rambøll-anbefaling i Rødsåsen

Dette er senest uttrykt i nasjonal strategi for aktivt friluftsliv om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers. Ferdselsretten er til stede så lenge området rettslig sett er å anse som utmark. Såpass stor utbygging av urørt mark vil etter min mening legge klare begrensninger på ferdselsretten i denne naturperlen. Det er vanskelig å finne noen punkter i denne reguleringsplanen som ivaretar unges oppvekstvilkår for fremtidige generasjoner på Vesterøya ved å bygge ned Rødsåsen.

Matjord kontra uberørt natur

Rødsåsen vil aldri konkurrere med dyrket mark, da dyrket mark kan produseres og flyttes. Den uberørte naturperlen Rødsåsen kan ikke flyttes eller lages på nytt en annen plass, men vil gå tapt for alle generasjoner etter oss ved både delvis eller fullstendig utbygging. Jeg ser nå frem til et godt politisk håndverk – la Rødsåsen bestå som det flotte rekreasjonsområde det er i dag!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags