Hva var spesielt med SFs hjemmekamper mot Molde i april og Odd i mai, samt bortekampen mot Tromsø i juni? Svaret er at ingen av kampene hadde en vinner. Det har kun skjedd de tre gangene med SF involvert denne sesongen. Av de resterende 22 seriekampene har Guttane vunnet 10 og gått tapende av banen 12 ganger.

De tre uavgjorte er færre enn noen andre lag i Eliteserien. De 10 seierne er flere enn noen andre på nedre halvdel av tabellen, og bare én færre enn Sarpsborg, Brann og Haugesund på henholdsvis 3., 4. og 5. plass.

Samtidig er de 12 tapene like mange som Sogndal, Aalesund og Tromsø, som alle står med begge bena godt plantet i nedrykksstriden. Bare bunnlaget Viking har tapt flere kamper enn Sandefjord.

Til sammen vitner statistikken om en enten-eller-sesong for Sandefjord Fotball, der et svært høyt antall kamper har vippet den ene eller andre veien på ørsmå marginer. Det er helt i tråd med det vi spådde tidlig i sesongen.

På hjemmebane har Guttane vist stor evne til å vippe kamper i egen favør – spesielt mot lag på nedre halvdel – og står med syv seiere, to uavgjorte og tre tap. Ikke en eneste gang har SF feid motstanderen av banen, uten at jeg vil kalle noen av de syv hjemmeseirene ufortjente eller heldige.

LES OGSÅ: Kynisme på sitt beste

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

På bortebane er historien en annen. Der har pilen etter hvert pekt bratt nedover, etter det som var en strålende start med seiere mot Vålerenga og Viking i løpet av de fire første kampene. På de siste ni på fremmed gress har SF slått Stabæk, fått med seg et heldig poeng i Tromsø og tapt resten.

I en hverdag der ingenting bygger selvtillit som seiere, og ingenting river den ned som tap, har mangelen på uavgjortkamper bidratt til en mangel på flyt i SFs rekke av resultater. Den resultatmessige berg-og-dalbanen har tidvis gjort det vanskelig å få et klart bilde av om laget er på opptur eller nedtur.

Sannheten er at det ene kontinuerlig har avløst det andre. Den lengste rekken uten seier er på fire kamper, mens den lengste rekken uten tap er på tre.

Den største oppturen, og perioden som gjorde at SF egentlig aldri har vært i skikkelig trøbbel, kom med de tre strake seierne mot Tromsø, Stabæk og Sogndal i sommer. Samtidig har laget aldri tapt mer enn to kamper etter hverandre, og har dermed aldri fått den type mentale knekk som kan gjøre det umulig å reise seg.

LES OGSÅ: «Jokke» og resten av Guttane fortjener mye bedre enn dette

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

Det har vært viktig. Etter å ha plukket 12 poeng i 2010 og 16 under Lars Bohinen i 2015-sesongen, er det ingen som vet bedre enn SF hvordan en tilsynelatende evigvarende nedtur føles. Aalesund har blitt denne sesongens kroneksempel på hvor ille det kan gå når man først begynner å slite.

Det som har vært gledelig sett med SF-øyne i 2017, er at laget har evnet å slå så raskt tilbake de gangene de har begynt å vakle. At Guttane langt på vei har lykkes med den klisjéaktige, men betydningsfulle målsetningen om å gjøre Komplett Arena til et fort, har fungert som en mental vitaminpille etter skuffende resultater på bortebane.

Dersom den samme effekten slår inn på søndag, når formsterke Strømsgodset kommer på besøk, vil plassen i Eliteserien 2018 være ettertrykkelig bekreftet.

DETTE SKREV VI FØR SESONGEN: SF må ut av heisen for å skape ny entusiasme