Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det offisielle tilskuertallet ble annonsert som 3.426, men det var langt færre til stede på Komplett Arena søndag kveld. «Solgte billetter» tilsvarer ikke antall rumper på de blå setene, og de så vi fryktelig mange av under kampen mot Aalesund.
Klubben ønsker ikke å offentliggjøre tall på hvor mange som faktisk er innenfor portene på hver kamp, men skal jeg tippe så var det i underkant av 2.500 i helgen. Mot Viking nylig var det enda færre. Det synes jeg er trist.
Det syntes Eurosport-kommentator Frode Marti også, som under TV-overføringen av kampen påpekte at Sandefjord-spillerne fortjener bedre. (Slapp av, jeg var på stadion, men har senere sett kampen i reprise). Guttane har plukket 33 poeng på 24 kamper, ligger på 8. plass og har muligheten til å levere tidenes beste SF-sesong. Hjemme i Sandefjord har Lars Bohinens mannskap vunnet 7 av 12 kamper. Da må det være lov å mene at folk i byen og resten av fylket i liten grad virker å verdsette prestasjonen.
Selv om det går bra på banen i år, er det ingen grunn til å ta en tilværelse i Eliteserien for gitt. Det viser historien, der SF aldri har klart å tilbringe tre sesonger på rad på øverste nivå.
Nå tyder alt på at klubben får sjansen til å bryte den barrieren neste sesong, men da er det samtidig grunn til å håpe at flere får opp øynene for det som leveres. Laget trenger støtte, støtte genererer energi og energi utløser resultater. Selvsagt er det ikke fullt så enkelt, men det hjelper.
Etter at 12 av 15 hjemmekamper er spilt, har SF et offisielt tilskuersnitt på 4.151 på Komplett Arena i år. Da er 1.965 sesongkort regnet med, hvorav 891 tilhører diverse bedrifter. Hvor mange av disse som faktisk er i bruk på kampdag, varierer åpenbart kraftig. Snittet gir uansett SF en 12. plass på tilskuertabellen i Eliteserien, foran Stabæk, Kristiansund, Tromsø og Sogndal.
Til sammenligning var snittet i Obosligaen i fjor på 2.905 tilskuere på Komplett Arena. Interessen for å se et SF-lag som ligger an til å gjøre sin beste sesong noen gang, er med andre ord ikke så voldsomt mye større.
Mot Viking og Aalesund har det vært så glissent at det er grunn til å spørre om folk i Sandefjord og Vestfold egentlig ønsker seg et lag i Eliteserien. Det skremmer meg litt.
Så er jeg naturligvis klar over at få, om noen enkeltaktører i Vestfold, det være seg innenfor idretts- eller kulturlivet, tiltrekker seg flere mennesker enn SF i løpet av et helt år. Det skyldes først og fremst fotballens forholdsmessige popularitet blant befolkningen generelt, hvor det hele tiden vil finnes en kjerne av trofaste supportere og andre som er tilstrekkelig interessert til å møte opp når det spilles Eliteserie-fotball i fylket.
Foreløpig har man imidlertid ikke lykkes godt nok med å skape den entusiasmen, den stoltheten og det engasjementet som fylkets suverene fotballag både trenger og fortjener.
SF er en ung klubb, og som organisasjon fortsatt en ganske liten klubb. Fotballen i Norge er ikke større enn at klubber som Sandefjord må klare seg med noen ganske få administrativt ansatte, i tillegg til et stort korps med uvurderlige frivillige. Men selv om de ansatte er få, vet vi at de både tenker nye tanker og eksperimenterer for å skape mer liv og røre rundt klubben, og ikke minst på stadion. Det er bra.
- LES OGSÅ: Brikker i spillet om innflytelse
Da Sogndal kom på besøk i august, fyltes tribunene av deltagere på Sandar Cup. Til hjemmekampene mot Molde og Brann delte SF ut hauger av gratisbilletter til barn og ledere i samarbeidsklubbene rundt omkring i Vestfold. Samtidig vet jeg at det jobbes med planer for å skape en ekstra ramme rundt minst én av de gjenværende hjemmekampene i år. Klubben sitter med andre ord ikke passive og forventer at folk bare skal møte opp.
Lokalmedia, i dette tilfellet Sandefjords Blad, har naturligvis også en rolle å spille. Oppmerksomhet, enten den er positiv eller negativ, vil forhåpentligvis bare bidra til å øke interessen rundt klubben.
Kanskje handler også noe av utfordringen, om enn bare en liten bit, om å gjøre klubben mer synlig i selve bysentrum, både på kampdag og ellers. Enten det er med flagg, stands eller andre påfunn, bør stolthet og identitet knyttet til hele byens fotballklubb, kunne bygges i sterkere grad enn i dag.
Klarer man det over tid, kan man begynne å snakke om kultur. Her har både SF og Sandefjord by fortsatt en lang vei å gå.