Dette var ikke noe vi hadde ønsket. Men jeg forsøkte, etter beste evne å se det positivt, og gjøre det beste ut av det. Det var logisk at en tomt så bynært og dårlig plassutnyttet en dag ville bli gjenstand for utviklingsinteresse. Politikerne hadde enstemmig tatt planen til orientering.

Ikke lenge etterpå dumpet det et brev ned i vår postkasse - Hjertnes Eiendom hadde kjøpt nabotomten Prestegårdsveien 5 og ville regulere. Det var jo som følge av et innspill fra dem at området, som omfattet vårt hus, ble tatt inn i planen.

De ønsker å bygge en blokk ved siden av oss, som vil rage 13-14 meter over mitt hus, noen få meter unna. Dette virvlet opp mye støv. Vi betalte for råd hos arkitekt, snakket med naboer, den ansvarlige saksbehandleren i kommunen og fikk god dialog med Hjertnes Eiendom, før vi sendte våre innspill til reguleringsplanen.

Her la vi vekt på to ting: Skal det bygges, så bør det bygges i høydemessig harmoni, det vil si at vi må unngå at en enslig villa (vår) klemmes mellom to blokker, uten fremtidige utviklingsmuligheter.

Fra før er det bygget en blokk ved siden av vårt hus - Prestegårdsveien 1. Det andre som var viktig var at et nytt bygg plasseres et godt stykke fra Prestegårdsbakken.

Denne bakken er en tursti for mange. Å gjøre den om til en bygate er en dårlig idé.

Så - igjen uten forvarsel - fremkommer det av en artikkel i Sandefjords Blad 28. desember at nå er hele området trukket ut av fortettingsplanen. Unntaket er Prestegårdsveien 2 og 5. Hvorfor tar kommunen en slik avgjørelse midt i en reguleringsprosess?

Hvorfor er avgjørelsen tatt uten at politikerne har fått sagt sitt?

Det er uttalt at vår tomt kan utvikles senere. I virkelighetens verden er det ikke slik. Da Prestegårdsveien 1 ble bygget ble det fylt med ressurssterke beboere, som brukte alle juridiske snubletråder i universet om jeg så ville bygge en trapp på min tomt. Trær ble felt, når jeg var dum nok til å fortelle at jeg dro på ferie.

Det hele ble veldig ubehagelig fordi de nye naboene hadde fått gode incitamenter til å bekjempe enhver utvikling i sin nærhet. Heldigvis ble forholdet bra til slutt, men alt kunne vært unngått om hele området var planlagt i utgangspunktet.

Beboere som flytter inn i Prestegårdsveien 5-blokka vil neppe oppføre seg annerledes. De vil verne om den utsikten de får. Nøkkelordet for denne type byutvikling vi er i gang med nå er at alle parter får forutsigbarhet. Det er derfor vi regulerer!

Til slutt: Jeg personlig har ingen intensjoner om å rive mitt hus og sette opp en blokk. Det jeg argumenterer for er at området planlegges slik at ikke tomtebesittere spenner ben på hverandre inn i fremtiden, fordi det ikke er tenkt noen sjakktrekk fremover.

Det hadde også vært en fordel om politikerne hadde bedt administrasjonen om heretter å holde på en på en byplanleggingstanke i mer enn syv måneder.