FRITT FRAM: – Kan Noen bære ut søpla?

HUSVASK: Ikke bli skuffet dersom Noen ikke tilbyr seg å ta husvasken denne uka. FOTO: Bjerkaas/Møller

HUSVASK: Ikke bli skuffet dersom Noen ikke tilbyr seg å ta husvasken denne uka. FOTO: Bjerkaas/Møller

Dette er ikke en historie om meg, nødvendigvis. Dette kan like gjerne handle om deg, om en venn eller en nabo. Det er heller ikke snakk om en konstant tilstand - fordi om det kan oppleves slik en gang i blant.

DEL

Det hender jeg spør om Noen i familien kan være greie å gå ut med søppel, eller henge opp en vask. Det kan også slumpe til at jeg nevner høyt at Noen må handle, eller ta opp et brød fra fryseren. Kanskje denne Noen kunne tatt inn posten og dekket bordet? Eller enda bedre; ryddet av etter middagen og tørket av kjøkkenbenkene?

Det er bare så utgjort at Noen bestandig er opptatt med noe annet, som ikke er forenelig med det jeg hadde håpet at Noen kunne tatt tak i.

Det er for eksempel aldri Noen som handler mat uten at andre setter opp handleliste. Det er heller ingen, som uten av de blir spurt, både én og tre ganger, frivillig støvsuger et rom eller rydder.

Noen har det for vane å ikke lukke opp, når det ringer på, eller å ta det for gitt at denne Noen er noen andre enn dem selv. Og det stemmer i og for seg ganske godt. For denne Noen ender som regel opp med å bli vedkommende som spør etter hjelp fra Noen.

Men Noen finnes ... for Noen henger opp tøyvask klokken 06.05 i hverdagen og setter på en ny. Så tar Noen ut av oppvaskmaskinen 06.15, for så å dekke frokostbordet samtidig. Så setter Noen på kaffe og steker rundstykker (dersom det er lørdag og søndag). Noen koker egg og vekker unger, før Noen går ut for å henter avisa. Så smører Noen matpakker, og går ut med søppel, før Noen kjører én av tre unger til skolen.

Så skal Noen, som selv jobber 100 prosent, utføre et dagsverk, før Noen henter skoleunger, handler på vei hjem og lager middag. Det er en grei rutine at Noen passer på å ikke sette seg ned – for da er det muligheter for at Noen sovner. Ojoj – det passer seg ikke, for Noen slipper ikke unna å kjøre andre til trening, og eksempelvis hente regntøy som passer til ungene på posten, og støvsuge litt – før Noen må hente igjen, dersom det ikke er avtalt noe annet.

Det å tro at Noen er andre enn deg selv, kan du bare glemme.

Så enten, slutter du å sutre, og gjør jobben sjæl, eller så må du sette navn på hvem som skal ta oppgavene du ønsker å delegere.

Noen ganger kan det siste fungere, etter et kvarter med forhandlinger, men ikke ha for store forhåpninger om du ikke liker å bli skuffet.

PS. Denne historien kan forresten også konverteres til arbeidslivet – og det er ikke et nytt fenomen ifølge den lille, flittige høna, som spurte om Noen kunne hjelpe til med å så korn, høste, treske, male og bake.

Jeg foreslår at vi trekker lodd om hvem som skal være Noen i dag, og navnet mitt ligger ikke i den hatten.

Artikkeltags