– Svarte, det regner!!!!

Det er ikke lov å banne, heller ikke å si svarte – eller var det svarte, med F-ordet bak som ikke var lov?
Publisert
DEL
Det er ikke lov å banne, heller ikke å si svarte – eller var det svarte, med F-ordet bak som ikke var lov?

Jeg blir usikker når jeg blir stressa – og det blir jeg når det regner. Plutselig kom regnet i bøtter og lass, og det har ikke regnet i hele sommer.  Så du kan si at rutinene ikke sitter helt.

Det gikk som bestilt egentlig, hele sommeren. Den kom og gikk, uten mer en et par dråper fra oven. Jeg har nemlig en bil som ikke tåler regn.

Det er ikke dét at det er en cabriolet, uten mulighet til å dra opp taket. Slike kjøredoninger er for jålete. Jeg har aldri drømt om slike. Jeg skal bare fra A til B i framkomstmiddelet mitt.

Det jeg derimot drømmer om, er en bil med vindusviskere som virker, uavhengig av om bilen har stått parkert eller ikke. Derfor er det krise dersom det kommer regn uanmeldt.

Det som da skjer er at naboene ser meg løpe ut på trappa, vill i blikket og med håret til alle kanter. Deretter snur jeg på trappetrinn nummer tre og løper inn igjen, for så å komme ut igjen med slippers og regnjakke på.

Jeg åpner bakluka på bilen, famler rundt så fort jeg klarer, og tar fram en diger søppelsekk og to mellomstore steiner med møbelknotter på. Deretter danderer jeg plastsekken, gjerne i motvind, opp på frontruta. Jeg dytter den under en av vindusviskerne, setter en stein nederst mot panseret, slik at ikke plastsekken blåser av. Så gjentar jeg prosessen på andre siden. På vei opp trappa igjen beundrer jeg verket mitt i sidesynet.

– Hm. Hadde det ikke vært lettere å dra til verkstedet, tenker du kanskje.

– Jo, det tenker du rett i. Der har jeg vært to ganger, uten at det er funnet noen feil.

Først kom jeg og fortalte at jeg ikke kom meg hjem fra jobben i Tønsberg etter en kveldsvakt fordi viskerne ikke ville viske. De sjekket viskerne, som da virket og fortalte at de mente det var dumt å skifte viskermotor, relé og hele bøtteballetten (det siste er ikke et sitat, jeg forsto rett og slett ikke hva de preiket om) når viskerne faktisk gikk fint fram og tilbake.

Jeg var jo for så vidt enig i det. Neste gang det regnet gikk det bra. Forbigående, tenkte jeg fornøyd og slappet av. MEN NEI DA! Siden den gangen har det vært av og på, jeg har vært ut og inn av bilen, stått på de mest ugunstige steder og ventet på oppholdsvær, og hatt bilen på verksted igjen. Gang nummer to sørget jeg for å levere bilen når viskerne hadde vært døde en hel dag.

– Hva tror du skjedde da verkstedet overtok?

– Viskerne gikk igjen. Svarte.

Det var da jeg begynte å grue meg til hver regndråpe. Mai og juni passerte, ferien og juli like så. Men en morgen da jeg skulle på jobb regnet det, plutselig. Så skjedde det noe, litt tilfeldig, egentlig. Petter Smarten i meg våknet. Jeg hentet et håndkle og la dette rundt viskerne. Tørket opp og la plast over. Tada! Etter en knapp time virket viskerne som de skulle.

Nå leser jeg værmeldingen med lupe og kjører rundt med plastsekk og steiner med møbelknotter på i bilen.

Så dersom du ser en slik innretning på en sort Golf, vet du at det bare er bilen min som ikke er friskmeldt, ennå. Du er forresten hjertelig velkommen til å bruke det samme trikset, dersom du også har en Golf med vriene viskere.

Jeg har ikke tatt patent på anordningen.

Artikkeltags