FRITT FRAM: La humla suse i en god juleøl

FRITT FRAM: Nå er det jul igjen.  Noen i familien har arvet mors hang til å lage lister. Denne henger på veggen i stua hos oss.

FRITT FRAM: Nå er det jul igjen. Noen i familien har arvet mors hang til å lage lister. Denne henger på veggen i stua hos oss. Foto:

I desember orienterer jeg meg mot julelukter, julemusikk, julekrydder og små glimt av magi. Men fytti katta så vanskelig det er å holde på disse flyktige julefølelsene. De forsvinner som stjerneskudd på en kullsort vinterhimmel.

DEL

Derfor har jeg i år satt meg ned, for å forsøke å gå gjennom det hele i forkant. Når jula ringes inn, vil jeg sitte klar til å ta imot alle av barndommens gode forventninger. De som kiler helt ned i tærne og varmer som kakao i magen.

Det bør være snø på bakken – i det minste rim! Det er jo slettes ikke så greit å bestille, men naboene gjør så godt de kan for å lyse opp slappe desemberkvelder. Det funkler og blinker i busker og kratt. Selv har vi ikke bidratt med stort så langt i år, for utelysene ligger ikke der de lå på denne tiden i fjor. Da ble det med tanken, vil jeg tro.

Jeg får heller fokusere på luktene. Det må være ribbelukt i huset (og nåde den grisen om den lukter gris! For da er alt ødelagt), med et hint av surkål, men ikke rosenkål. Sistnevnte må absolutt ikke lukte. Det må være et innslag av friske klementiner – og alt skal danderes på en odør av gran og nyvasket hus. Perfekt.

Så er det musikken. Da må det dukkes ned i minner fra barndom, ungdom samt en og annen ungdomsforelskelse. Her er det en fordel å kunne deler av tekstene. Biter av refrenget holder. Så får man nynne og svinge seg for resten. Perfekt. « ... I gave you my heart..»

Så var det krydderet. Appelsin med nellikspiker, pepper i kaker og karve til kål. Sild på glass, rødbetsalat, gjærbakst den 13. desember og syv slag. Spol tilbake! Det er Lucia allerede! «Svart senker natten seg ...».

Bare 10 hele dager igjen til julaften!

Her må det komprimeres. Jeg velger syv slag av én deig, og går på en skikkelig småkakesmell. Fem timer på kjøkkenet med melstøv og høye skuldre. Ikke gjør deg selv så vondt. Jeg har forsøkt trikset tre år på rad. Følelsen underveis og etterpå likner ikke på christmas ... kun mas.

Så var det husvasken. Ber du om hjelp, så får du ikke det du forventer deg, og går over størsteparten etterpå uansett. Jula skal liksom skinne, men jeg ender som regel opp i sinne. Er det ingen som forstår hvor viktig rene og støvfrie kroker er i jula? Virkelig! « ... så gjør vi så når vi vasker vårt gulv ...»

Jeg kunne fortsatt i samme sporet til påske. Sender du handleliste med noen, så kommer de hjem med bløte grønnsaker og frukt, feil type fløte og hverdagskaffe.

Som julekvelden på kjerringa, er det noe som heter – så er jeg der igjen, med høy puls og prestasjonsangst. Det kan planlegges herfra til evigheten, men julemagien må gripes der den dukker opp, som regel kommer den ikke rekende på ei fjøl. «Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra ...»

Jeg er ikke så god til «å ta jula som den kommer», men i år skal jeg forsøke å gjøre nettopp dét. Når husvasken er tatt og gavene handlet, skal jeg la humla suse i et par glass med godt juleøl.

Og dersom det kommer gjester får de klare seg med det samme. Syv slag får de ikke servert.

«Så sku vi klampe inn på høge hæler og kvinke julbokkmål: Godkvell, godkvell»

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken