I Sandefjord bor Norges hyggeligste – og Norges sureste

Artikkelen er over 1 år gammel

I september ble én av mannfolka i bøgda der jeg bor kåret til Norges hyggeligste maler av håndverkerbransjen. Malermester Johnny Jensen heter han, og hvordan han får til å gjøre alt som skal gjøres i forbindelse med det å male, og i tillegg være blid, det ligger utenfor min fatteevne.

DEL

SkråblikkJeg blir drittsur av å male, eller – for å være helt konkret: Jeg liker ikke å maskere. Det er ikke gøy å legge til rette for gode penselstrøk og rulling. Dersom du tar tiden, så er jeg sikker på at du bruker mer tid på å maskere lister og vinduskarmer, enn den tiden det tar å male selve veggen. Så må du ikke glemme alt arbeidet i forkant med å rydde selve rommet – og alt som må gjøres for å få saker og ting tilbake på plass.

Og jeg må jo pusse opp? Det er forventet av meg som nordmann å smøre matpakke med brødskiver og geitost. Det ligger også i «kontrakten» å bruke mye tid og penger på å pusse opp. Så det går ikke et eneste år uten at malerkosten tas fram for å bytte farge et eller annet sted i huset eller fikse på noe som ikke ble helt bra. Mekking-og-ordning AS er en nordmanns lodd i livet. Med eget hus kan man aldri ligge på latsiden, og selvfølgelig skulle jeg gjort mer, i tillegg til full jobb, tre barn, husvask, handling og kjøkkentjeneste. Hvem skulle vel ikke ville det?

Så var det denne malingen. Du kan være sikker på at du må klatre på en gardintrapp, opp og ned hundre og ørtentusen ganger i løpet av ett lite barnerom. Dessuten har du akkurat litt for lite maling til den siste veggen, søler utenfor maskeringstapen – og når du tror alt har tørket – så har det ikke dét.

Det ringer også stadig noen som skal ha tak i deg når du står på toppen av gardintrappa, noen åpner døra inn til rommet når du maler dørkarmen, og du glemte å sette markeringstape ett sted, tar sjansen på at du skal treffe med penselen – men så gjør du jo ikke dét.

Så hva lærer man av dette, tro – etter å ha malt mang en gang? Ikke stort.

Det er slik at tålmodigheten tar ferie i det øyeblikket malespannet jekkes. Det eneste jeg kan gjøre er å informere familien om at deler av huset er et minefelt, hvor man rett og slett ikke bør bevege seg inn, dersom man ikke ønsker å oppleve en eksplosjon. Jeg er helt klart Sandefjords sureste maskerer, og jeg trenger ingen kåring for å få det bekreftet.

God helg (lissom).

LES OGSÅ: Nå har Sandefjord landets hyggeligste maler

Artikkeltags