FRITT FRAM: Kanskje verdens beste slanketips?

Unnskyld meg, men har du lagt på deg? Spørsmålet fikk jeg på det som skulle være en kjempekoselig julelunsj, med alt du kan tenke deg av god mat i alle farger og fasonger. Og det kom etter at maten var fortært.
Publisert

Tja. Hvem legger ikke på seg to kilo i jula, svarte jeg, og fortsatte tankerekka høyt med at jeg faktisk ikke hadde peiling, fordi jeg ikke hadde veid meg det siste året. Klærne passet, jeg trimmet omtrent annenhver dag og jeg var frisk. Var ikke det viktigst, parerte jeg?

Men så har det seg slik at jeg dessverre er skrudd sammen slik at en kommentar som dette får feste i toppetasjen. Kverneriet har fått vann på mølla og vi er i gang igjen ...

Ikke står jeg først i køen når maten blir servert, og ikke forsyner jeg meg med mer enn to små poteter til middag, mye grønnsaker og litt kjøtt, fisk eller fugl. Ikke spiser jeg potetgull, kaker og godterier hver dag, heller. Ingen snur seg etter meg på gata fordi jeg er ruvende. Om jeg har lagt på meg? Og hva skal jeg sammenlikne med, om jeg tør spørre?

Skal jeg se på vektkurven fra ungdomsskolen, fra videregående, da jeg var på vei ned i vekt etter to graviditeter, ung voksen eller de ti siste årene? Og i så tilfelle om jeg veier mer enn jeg bør, hvilken slankekur skal jeg plukke fram fra arkivet? Skal jeg velge eplekuren fra ungdomsskolen, Rikshospitalets suppekur som jeg benyttet da jeg gikk på videregående, Dr. Atkins populære spise-fett-kur, Grete Roedes balanserte dietter med kosemerker, Fedons smartkarbo, innleggsåler med akupunktur som trigger forbrenningen, coffee-slender, pulverkur eller faste med 2:5?

Hvilken app skal jeg laste ned for å holde kontroll på inntak og forbruk denne gangen, og hvor mange knekkebrød uten smør skal være inkludert i planen? Skal jeg spise tidlig eller sent, kjøpe nye og mindre tallerkener, trene styrke før eller etter joggeturen, hvor mange glass vann skal jeg presse i meg – og hvor mange kilo yoghurt 0 % må jeg lide meg gjennom for å nå et mål andre mener jeg bør strekke meg mot?

Det er så mange stier å følge og så mange muligheter til å gå seg vill i slankejungelen. Men vet du hva det verste er? Ved å ikke fokusere på mat og spising i ett år, så har et helt naturlig forhold til mat fått lov til å blomstre. Jeg hiver ikke innpå mer enn jeg orker, jeg kaster meg ikke over potetgull, sjokolade og smågodt, fordi slankekuren starter «på ordentlig» i morgen. Jeg drikker ikke lettbrus, men vann når jeg er tørst.

Ungene mine ser at jeg spiser både frokost, lunsj og middag – og jeg forteller dem at det er viktig å få i seg grovt brød, frukt og grønnsaker. Og jeg får ikke dårlig samvittighet på grunn av mat et eneste sekund!

Men altså, nå har jula skjedd igjen. Og jeg har kanskje lagt på meg slik som tusenvis av andre i Sandefjord. Jeg teller på knappene og ønsker alle, som skal på slankekurer for fjortende gang, og som nok en gang må kjempe mot alle returkiloene som dukker opp i formerte utgaver igjen og igjen – lykke til!

Har du ikke forsøkt det før, så kan det hende at det kan hjelpe å forsøke å ikke slanke seg sammen med nok og variert trim er det fare for at du kan lykkes med å finne en god balanse.

Jeg ønsker ikke å disse noen, ikke alle kan noe for at kroppen er ekstra flink til å lagre fett.

Men for slike som meg kan det nok være fornuftig å bare la lettbeinte kommentarer under julelunsjer få lov til å fare forbi, uten å finne landingsplass.

Så kan julekiloene sakte, men sikkert smelte bort i vanlig kost og trim på vei mot bikinisesongen 2019.

Artikkeltags