By og land - tann for tann?

JORDBRUK: Her er et eksempel på en bygning fra Plantagon med «jordbruksarealer» i 15 etasjer plassert midt i en storby.Illustrasjon: Plantagom

JORDBRUK: Her er et eksempel på en bygning fra Plantagon med «jordbruksarealer» i 15 etasjer plassert midt i en storby.Illustrasjon: Plantagom

Artikkelen er over 3 år gammel

Byen konsumerer det meste av maten som produseres, men bidrar ikke selv til å fylle matlagrene.

DEL

MeningerI framtiden vil 70 prosent av jordens befolkning bo i byer. Byene vokser i utstrekning og presset mot dyrkbar mark stiger. Hvordan skal dette regnskapet gå opp? Vi har en aktuell sak nå på Sørby/Virik, der det planlegges å bygge ned 174 daa matjord med ca. 800 boenheter i løpet av de neste 25–30 årene.

LES OGSÅ: (+) Bygger framtidas bydel med 800 boliger

Hvorfor skulle dette interessere en byutvikler? Fordi byen er både problemet og løsningen her.

Å bygge tett sparer arealer. Derfor er det krav om minst fire boenheter per dekar om man først skal bygge på dyrkbar mark. Og å bygge bynært sparer transport. Dette er årsaken til at Sørby anbefales som boligområde.

Hvis hver av de 800 boenhetene utgjør fire reiser pr. døgn (statistisk norm på landsbasis), vil det gi 3200 reiser pr. døgn, eller over 1 million reiser pr. år! Da betyr det mye om disse reisene er på 2 km eller 10 km, eller om de gjøres i bil, på beina eller med sykkel. Avstander under 3 km regnes som gå/sykkelavstand, og fra Sørby er det under to km til sentrum og jernbanestasjonen.

LES OGSÅ: (+) Se byens største boligutbygging noen gang

Men likevel er det en urimelighet i at så mange bor i byer og tettbygde strøk, uten tanke for hvor maten kommer fra. Hver dag transporteres betydelige mengder mat inn til byene, og det eneste som kommer ut igjen er søppel og forurensning. Derfor må det tenkes nytt! Byene må produsere sin egen mat, og avfall må bli til energi! Vi har kommet langt når det gjelder å resirkulere avfall, og bruker restavfallet som energikilder. Men det er ikke nok! Vi må bruke alt avfall. For avfall er energi på avveier, akkurat som ugress er planter på avveier.

Jeg vil fortelle dere om et spennende prosjekt som er under utvikling. I Linköping, 2 mil utenfor Stockholm, blir det i 2018 bygget et 60 meter høyt bygg, med dyrkningsareal i mange etasjer. Det kalles World Food Builing, og det produserer 500 tonn 100 prosent rene grønnsaker årlig, uten sprøytemidler.

LES OGSÅ: Forskjell i landbrukspolitikk - ønsker vi norsk mat?

Energien som benyttes kommer fra industrien, byens søppel og restvarme fra byens fjernvarmeanlegg, vann og næringsløsninger resirkuleres i det uendelige og dyrkningsmediet er pimpstein som renses og brukes om igjen 60 ganger. I samme bygg er det også lagt inn 15.000 m² kontorareal, som ikke bare får den aller reneste og mest oksygenrike inneluften man kan tenke seg, men som også bidrar tilbake til produksjonen av grønnsaker med CO₂ fra utåndningsluften til de ansatte.

Prosjektet sparer 36 millioner km transport og 1000 tonn CO₂-utslipp årlig. Og kan like gjerne plasseres midt i Paris, som på et tidligere industriområde utenfor Sandefjord.

Ja vel, så kan ikke et slikt bygg erstatte den dyrkbare marken vi bygger ned på Sørby/Virik nå. Det er vel også vanskelig å forestille seg at Sandefjord skal være et av de første byene som tar teknikken i bruk. Eller – hvorfor ikke?

Vi har også tidligere stått overfor store utfordringer i samfunnet. Og nye løsninger har også tidligere blitt neiet i hjel og latterliggjort. Men vi tilpasser oss og setter etter hvert pris på endringene.

Teknologien i Plantagon bygger på kjente prinsipper - det som er nytt er å anvende dem i et høyhus.

Teknologien i Plantagon bygger på kjente prinsipper - det som er nytt er å anvende dem i et høyhus.

At byene må produsere en betydelig del av sin egen mat, er hevet over enhver tvil! Av energibesparende grunner, av sikkerhetsmessige grunner, og fordi forurensningen snart kveler oss. Og løsningene er på vei og folk vil ha dem!

I Oslo går leiligheter med muligheter for urban farming til overpris! Firmaer har bikuber og komposthaug på taket som stelles i lunsjpausen, og parker byttes ut med parsellhager i nye prosjekter. Slik det også gjøres Sørby/Virik.

Byutvikling går sent når det er noe vi venter på, som kulturhus, skøytebane eller eldreboliger. Men når vi ser oss tilbake, ser vi at ting skjer: Bare siden år 2000 har Hvaltorget blitt mer enn fordoblet i størrelse, Sandefjords Blad har fått nytt bygg på det vi kalte Apotekertomta, og Torget har fått ny utforming. Røykelov, ladestasjoner, og elsykler er for lengst akseptert og tatt i bruk. Så hvem vet hva som er mulig innen 2030, 10 år før Sørby/Virik skal stå ferdig?

Elin Syrdahl

Elin Syrdahl

ANDRE BYFORUMSAKER:

La menneskene være attraksjonen i byutviklingen!

Hva slags byutvikling skal vi ha i den nye storkommunen? 

Send inn tekst og bilder «

Hva mener du om byutviklingen? Bidra til Sandefjord Byforums debatt om byutvikling.

Artikkeltags