FRITT FRAM: Båt eller ikke båt – det er spørsmålet

BEST SOM GALLIONSFIGUR: Jeg er flink til å ligge på dekk og slikke sol. Det kan mannen min være enig i. FOTO: Vibeke Bjerkaas

BEST SOM GALLIONSFIGUR: Jeg er flink til å ligge på dekk og slikke sol. Det kan mannen min være enig i. FOTO: Vibeke Bjerkaas

Dette med båt er et litt ømfintlig tema i vår familie. Vi har nemlig en 31-foter liggende på land – og der har den ligget godt flere somre på rad.

DEL

Da vi ble båteiere tok vi like godt skikkelig i. Vi var ikke innom jolle-stadiet, heller ei daycruiser. Vi gikk rett på et digert skip (i mine øyne) med akterkabin, kabin i baugen, kjøkken, bad, solplass på dekk og «veranda» med teakdekk akterut.

Spør du meg var dette å ta oss vann over hodet. Jeg tør ikke være kaptein på denne greia.

Dessuten blir husbonden direkte muggen hver gang ordet båtpuss kommer opp. Han liker det ikke, og det blir for dyrt å sette bort jobben.

Apropos dyrt. Skal jeg gjøre ett raskt overslag tror jeg vi kan si at ferien vår i denne båten til nå har kostet rett i overkant av 20.000 kroner natta, eller en døgnpris på litt over 4.000 kroner pr. person. Da er ikke drivstoff, utgifter til vedlikehold og utsetting, mat eller andre forlystelser underveis inkludert.

Men det har vært spennende om bord til tider, for den som liker slik action.

På vår første tur dro vi rett til Strømstad. Båt på vannet fredag kveld, til Strømstad lørdag morgen ... ungene var små og livredde. De ble satt i skrustikke bak fram i sofaen, med beina dinglende ut mellom sitteflate og rygg. Vestene var på og jeg sto breibeint på dekk for å forsøke å holde hender. Det gikk radig til Sverige med et stivt smil om munnen på mor.

Etter et par netter nesten uten søvn på grunn av festglade nordmenn og fendergnikk, skulle vi hjem.

Det vil si, det var planen. Vi ventet og ventet, gikk tom for strøm og ventet mer. 15 sekundmeter vind er ikke greit, og bølgehøyden var etter min skala enorm. Sommergjestene måtte låse seg inn selv hjemme hos oss, mens vi ventet på været.

Heldigvis var vi tre båter i følge. For vår nye skute fikk trøbbel i «godværet» og jeg fikk panikk. Båten tok inn vann da saltvannskjølingen sluttet å pumpe vannet ut igjen av systemet (ikke spør om detaljene). SkipOhoi! Ungene ble sendt over i en mer stødig farkost. Der var det både hund og sjokolade – så de har ikke tatt skade av hendelsen ... men mor ... der gikk rullegardina ned, altså. Det er bare å innrømme det.

Jeg sto, halvveis lå, i baugen for å ta imot et slepetau, og forsøkte å ringe Redningsskøyta, uten å klare å slå sifrene til noen mottaker som kunne redde oss. Vi måtte stanse motoren for ikke å ta inn mer vann, og da den manuelle pumpa heller ikke virket som den skulle, sto vi der med en liten bøtte med hank fra Nille.

Jeg var døden nær. Det kan vi godt si i etterkant.

Det var ikke umiddelbar fare for drukning, heller ei hjertestans. Men med en slik førstetur, blir «hopp-i-land-kjerring» bare barnemat.

Jeg tror jeg er preget av noe posttraumatisk. Derfor pleier jeg å begrense meg til å si at jeg nok bare er god til å ligge på soldekket og «ta meg ut», om noen spør etter min båtvanthet.

Dog skal det innrømmes at det ikke finnes noe bedre sted å være, enn på sjøen en vindstille og solfylt sommerdag. Problemet med Norge er bare det at når det blåser så er det sol – og når det er vindstille så regner det.

God Sankthans da folkens – med eller uten balje på sjøen;)

Artikkeltags