Hvor naken må en håndballspiller være?

Runars Tobias Glemming i aksjon mot Drammen - det er slik vi helst vil se håndballspillere, skriver ansvarlig redaktør og daglig leder, Steinar Ulrichsen (innfelt).

Runars Tobias Glemming i aksjon mot Drammen - det er slik vi helst vil se håndballspillere, skriver ansvarlig redaktør og daglig leder, Steinar Ulrichsen (innfelt).

Artikkelen er over 1 år gammel

Jeg vet det er mulig å skape interesse for både håndball og de som utøver denne idretten, uten at det skal være nødvendig å vise seg nesten naken i beste sendetid på TV.

DEL

MeningerDerfor har Sandefjords Blad, på linje med alle andre aviser i den selveiende stiftelsen Amedia, sikret seg rettighetene til å vise håndballkamper. Den første går mellom Elverum og Runar i kveld.

SE KAMPEN HER!

Det er innhold som bør treffe en nerve i byen der håndballklubbenes trofeskap står stappfulle av både edelt metall og sterke minner.

Samtidig skaper ett av byens største håndballnavn nasjonal oppmerksomhet, men om noe helt annet enn den sporten som gjorde ham landskjent. Frank Løke ser ut til stadig å gå lenger for både å skape og å holde på oppmerksomheten. All ære til folk som våger å være originale, bryte ned janteloven og overraske. Men nå går diskusjonen for fullt om ikke hans siste krumspring, der han dukket opp nesten naken på Skal vi danse på TV2 lørdagskvelden, var å gå langt over streken.

LES OGSÅ: Frank Løke svarer etter dramaet: – Jeg føler meg dolket i ryggen

Denne lederkommentaren er ikke et innspill i den debatten, her er det mange som skjønner seg på mye mer enn meg.

I stedet har jeg lyst til å spørre: Hvor ble det av håndballen i alt dette?

De som har levd lenge nok, husker da titlene kom til håndballklubbene Runar og SHK som perler på en snor. Det fortelles om sagnomsuste lokaloppgjør der det var rift om billettene, og det ble kjempet med svette og blod om gull og ære på parketten. Mang ett skolepenal var utsmykket med navn på lokale håndballhelter.

Det er slik Sandefjord husker håndballen. Og den lever ennå, selv om tilskuerbenkene på langt nær er så fulle som før. Men vi ser den våkne litt hver gang Sandefjord Håndball og Runar møtes i lokaloppgjør, da kommer gjerne over tusen tilskuere på kamp. Håndballen betyr fortsatt mye for mange.

Håndballen betyr også mye for de flere tusen barn som hver eneste uke møter opp på trening.  Hva skulle byen gjort uten slike arenaer for lagånd, vennskap og mestringsfølelse?

Men kan vi skape nye minner? Kan vi vekke mer liv i byens bankende håndballhjerte?

Jeg tror det.

Men vi får ikke dette til alene. Vi må ha leserne med oss, for konkurransen om tid og oppmerksomhet blir stadig hardere. Vi ser derfor at vi må gjøre noe nytt og gå nye veier for å skape leserinteresse.  Jeg tror våre direktesendinger vil øke engasjementet for håndball i Sandefjord, og  det denne idretten skal handle om: Idrettsutøvere som skaper innlevelse og spenning ved å gjøre det de kan aller best. Og da må de gjerne beholde alle klærne på.

ANDRE MENINGER:

Artikkeltags