Når vi ikke lenger kan stole på politiet, hva da?

Om noen bryter seg inn i boligen din, hvor bør du da henvende deg? Har fortsatt politiet noe å bidra med?

Om noen bryter seg inn i boligen din, hvor bør du da henvende deg? Har fortsatt politiet noe å bidra med?

Vi kan ikke lenger stole på at alt løser seg bare «nærpolitireformen får satt seg».

DEL

MeningerSlutter voldelige menn å slå kona fordi det også er mulig å kjøpe nettovergrep fra Thailand på fibernettet sitt?

Slutter folk å kjøre i fylla, selv om politiet har behov for å oppgradere sitt tekniske utstyr?

Eller er det en trøst for nødstilte som ikke kommer fram på politiets nødnummer at politiet nå kan vise til bedre samhandling med kommunen?

Svaret gir seg selvsagt selv, og derfor er også krisen som har rammet politiet i Sør-Øst, dyp.

Listen over alt som ikke virker, er lang. Det burde være tilstrekkelig å nevne at en fjerdedel som ringer 02800, kommer ikke fram og at heller ikke alle som slår politiets nødnummer, får noen å snakke med.

De ansatte på operasjonssentralen i Tønsberg har så stort arbeidspress at de ikke får gjort jobben.

Men heller ikke etterforskningen er bra. Ja, det er positivt at det raskt iverksettes etterforskning av alvorlige saker slik politimester Christine Fossen forteller. Det er likevel svært lite tilfredsstillende når etterforskerne ellers jobber tilnærmet fulltid med å henlegge alt som ikke er drap, voldtekt eller veldig grov vold.

Nåværende justisminister Jøran Kallmyr (FrP), bekreftet under Arendalsuka at Sør-Øst Politidistrikt har utpekt seg negativt. Når vi nå også får høre alarmerende beretninger fra innsiden av det nye politihuset i Tønsberg, er det virkelig grunn til uro.

LES OGSÅ: Sjokkrapport: – Blir du ikke drept, voldtatt eller utsatt for veldig grov vold, så kan du nesten glemme at noen ser på saken din i uoverskuelig framtid

Bakgrunnen er at Politiets Fellesforbund har bedt medlemmene sine i Sør-Øst politidistrikt beskrive hverdagen sin. Alle tilbakemeldingene ble samlet i et 50 sider langt notat som er overrakt justisministeren. I rapporten forteller politiansatte blant annet om at telefoner blir ikke besvart, ubehandlede saker hoper seg opp og at folk klager over at saken deres ikke blir etterforsket.

Politifolk er blitt så flaue over arbeidsplassen at de heller sier de jobber på kontor enn i politiet. Flere kjente politikapasiteter har alt hengt fra seg politilua og sluttet.

LES OGSÅ: Arne orker ikke mer etter 29 år i politiet og må ha pause: – Jeg har sett folk som gråter på jobb

Erfaringene fra de ansatte i politiet støttes også av fakta fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). De har evaluert reformen, og slo tidligere i år fast at «nøkkeltallene for politiet i 2018 har en negativ tendens» – hvilket ganske enkelt vil si at enda flere lovbrudd ikke blir fulgt opp.

Det er med andre ord grunn til å spørre hvor det ble av visjonen som Grete Faremo (Ap) lanserte i 2012 da hun som justisminister nedsatte den arbeidsgruppen som skulle analysere utfordringene i politiet.

Man ønsket seg økt trygghet og bedre forebygging. Men siden hennes tid har svært mange justisministere hatt god anledning til å skape forventninger om hva nærpolitireformen skal være.

– Nærpolitireformen sikrer et operativt, synlig og tilgjengelig politi, som vil være der folk er, mente Anders Anundsen (Frp) i 2015.

– Det reformen egentlig handler om er å ha mer politi ute blant folk samt heve fagkompetansen for eksempel opp mot overgrep over nett, mente Per-Willy Amundsen (Frp) i 2017.

I stedet har vi fått noe som slår beina under grunnprinsippene for politiets roller og oppgaver, de som skulle sikre oss en av de beste politistyrkene i verden.

Vi som bor i Sør-Øst, vet at hverdagskriminaliteten ikke lenger bekjempes, og om ikke noe drastisk gjøres, vil tilliten til politi og myndigheter rakne like fort som innbruddstyvene beinflyr fra lovens stadig kortere armer. Det mest alvorlige er at vi ikke lenger har et politi som står skulder ved skulder med hverdagen til folk flest.

Så er spørsmålet hva nå?

Difi skriver i mars i år at «reformen er inne i en fase hvor organisering, oppgavefordeling, nye rutiner og systemer må få satt seg». Også vår egen politimester Christine Fossen pekte i sommer på at «ting tar tid».

Både årets rapport og politimesteren følger med andre ord godt opp en evaluering fra Difi fra høsten 2017 som justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) omtalte med følgende ord: «Rapporten understreker at kulturendringer tar tid, men konkluderer med at arbeidet som gjøres er bra og på rett vei, men at det gjenstår å få budskapet ut til alle ansatte.»

Det er altså i snart to år pekt på at «ting tar tid» og at «reformen må få satt seg». Det er så man alt kan gjette seg til hva evalueringsrapportene vil konkludere med i 2020 og 2021 også.

Eller for å si det med andre ord: Evaluering av reformen har i to år pekt på manglende ledelse, både på justisministernivå og på politimesternivå. Slike endringer skjer jo ikke av seg selv.

Så er det lekket at årets forslag til statsbudsjett vil inneholde en ekstrabevilling til politiet på 350 millioner kroner. Det er altfor lite og altfor sent, og illustrerer bare at heller ikke regjeringen har forstått hvilken krise nærpolitireformen står i nasjonalt og i Sør-Øst spesielt.


Artikkeltags