I et leserinnlegg i SB i desember 2019 skrev jeg: «Jeg har vært en aktiv og interessert leser av Sandefjords Blad (SB) siden jeg flyttet til byen for vel 12 år siden. Men, uten at jeg helt kan dokumentere det i konkrete tall, er det mitt inntrykk at avisen har blitt tynnere og tynnere i løpet av disse årene: større bilder, mindre tekst og færre sider.

Flere ganger har avisen vært helt nede i 20 sider.»

Jeg skrev også: «Antall sider i avisen må selvsagt være et tall som kan deles med fire – et «flak» er fire sider. Men hva kan vi vente av SB i årene fremover? Kan vi risikere å måtte betale for en tynn avis med bare 16 eller 12 sider etter hvert?»

I mai 2020 kritiserte Sven Erik Lund og Cato Arveschoug papiravisens skandaløst dårlige dekning av 75-årsjubileet for frigjøringen den 8. mai. Som vanlig satte redaktøren seg på sin høye redaktørhest og viste til lesertall på digitale plattformer og til stoff som bare er publisert i nettavisen.

Det er mange eldre som ikke har tilgang til internett, eller som er uvant med internett og bruker nettet lite. For dem er papiravisen det eneste SB gir dem. De eldre er faktisk svært mange, og blir flere og flere.

«Vinneroppskriften for oss er ikke å satse på papir. Men på nettutgaven – og da spesielt nettet på mobil,» skrev Ulrichsen i sitt tilsvar. Ingen tviler på at avisene, også SB, må tilpasse seg den digitale verdenen vi lever i.

Men det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Hvorfor må papiravisen bli tynnere og tynnere, og dårligere og dårligere, samtidig med den digitale satsingen? Når flere av oss eldre kritiserer papiravisen, representerer vi faktisk ganske mange lesere.

I et leserinnlegg i SB i mai 2020 skrev jeg: «Jeg håper at Ulrichsen ikke har en skjult agenda ved stadig å nedprioritere papiravisen. Er målsetting hans på sikt å legge denne ned? Da ville han i så fall spare penger både til papir, trykking og distribusjon! Trolig vil både mange av oss brysomme, eldre papiravislesere være borte om 20 år. Og det er kanskje papiravisen også? Det er vel ikke det redaktøren ser fram til?»

På mandag 14/11 slo mine bange anelser til. Da annonserte redaktøren dette: «Fra og med 5. desember vil Sandefjords Blad komme i papirutgave på tirsdager, torsdager og lørdager.» Og ikke bare det, han forsøker faktisk å presentere det som en gladmelding: «Innholdet blir bedre.»

«Prisen endres ikke,» legger redaktøren til. Vil det si at de som nå betaler 4462 kr pr. år for papiravisen seks dager i uken, vil få papiravisen kun tre dager i uken for samme pris fra 5/12? Redaktøren trøster oss med at vi fortsatt vil få eAvisen seks dager i uka på nettet. Men det er mager trøst for alle dem som ikke er på nettet!

Offisielle tall viser at i Norge er det 480.000 innbyggere over 65 år som ikke er digitale eller har svært lav digital kompetanse. Hvis vi koker dette ned til Sandefjords innbyggertall, er ca. 5.600 innbyggere i samme situasjon i vår kommune.

Myndighetene, både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, ivrer for at vi må hjelpe de eldre til å få bedre digitale ferdigheter. Dette må til for at de eldre ikke skal bli helt akterutseilt i dagens moderne og digitale samfunn. Da er det bare trist å se at SB bidrar til å gjøre livet vanskeligere for mange eldre ved å frata dem papiravisen tre dager i uken.