Ja, hvem er det egentlig som må gå?

VARSLERSAKEN: Varslersaken har ridd kommunen som en mare i lang, lang tid. Her blir den diskutert på et formannskapsmøte i mai 2017. Saken kunne ha vært avsluttet i sommer.

VARSLERSAKEN: Varslersaken har ridd kommunen som en mare i lang, lang tid. Her blir den diskutert på et formannskapsmøte i mai 2017. Saken kunne ha vært avsluttet i sommer. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Varslersaken i Sandefjord kommune har avslørt elendig personalhåndtering, kostet kommunens innbyggere mangfoldige millioner kroner og gjort kommunen mindre effektiv.

DEL

Nå har vi ikke engang klart å ansette en ny rådmann – stillingen har vært utlyst to ganger og fristen har vært utsatt tre ganger.

Det er trygt å skrive at varslersaken har vært usedvanlig klønete håndtert.

All ære til kommunens mange ansatte, som hver dag går på jobb og fortsatt kjenner motivasjon for å gjøre en innsats for kommunens innbyggere, på tross av den rådende situasjonen. Ledelsen burde likevel kjenne et ansvar overfor både ansatte og innbyggere for å få løst varslersaken så fort som mulig.

Men hva skal egentlig til?

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch har flere ganger hevdet at det blir ikke ro i varslersaken i kommunen før «noen finner seg noe annet å gjøre».

Nå sist i forbindelse med et brev fra tidligere lokalpolitiker Lisbeth Horn Bakken til konstituert rådmann Lars Petter Kjær. Hun ville gi Kjær honnør for håndteringen av varslersaken. Hun har et godt poeng, for hadde ikke formannskapet – med ordføreren i spissen - overprøvd hans forslag til løsning i sommer, ville saken kan hende allerede vært ute av verden.

I ettertid har politikerne innsett det stygge feilgrepet, og Kjær har fått mandat til å prøve å ro i land mer eller mindre den samme løsningen på ny, men bare utfra et mye vanskeligere – og antageligvis langt dyrere - utgangspunkt. Dette kan komme til å koste millioner i stedet for de 200.000 kronene som lå på bordet i det opprinnelige forslaget.

For Gleditsch har kommet med sterke uttalelser om varsler Miriam Scheis adferd. Han har også flere ganger hevdet at noen må gå, uten at han har villet presisere hvem. Det vil si, inntil torsdag.

Bakken mener nemlig at det er på plass med en beklagelse av det tåpelige utspillet om at «noen bør gå». Ordføreren svarer slik: «Jeg har ikke sagt at Miriam Schei må gå, så jeg har ingenting å beklage. Jeg står for det jeg har sagt».

Det pussige her er at Bakken ikke har hevdet at Gleditsch har ment at Miriam Schei må gå. Det er han selv som trekker hennes navn inn i det han svarer.

LES OGSÅ: – Rakrygget varslerhåndtering, Kjær!

Men det alvorlige er at Gleditsch velger å stå for uttalelsen – og det mens forhandlingene mellom Kjær og Miriam Schei og hennes advokat pågår for fullt. Det er så en hører pengene renner ut av kommunekassa.

Hvor mange titall millioner kroner skal denne saken koste skattebetalerne, før ordføreren tar noen som helst lærdom?

Hvorfor kan ikke byens fremste representant vise litt ydmykhet overfor andre?

Og dersom han virkelig mener noen bør gå, hvorfor gjør han ikke noe med det? Hva er egentlig hans ansvar her?

ANDRE MENINGER:

Artikkeltags