Selfangsten var det økonomiske grunnlaget for hvalfangsten i Sandefjord

Av

På siste side i Sandefjords Blad på fredag, i forbindelse med omtalen av den utmerkede filmen om selfangst, sies det at «sel har sandefjordinger drevet lite med».

DEL

MeningerDette er dessverre en feilslutning om det historiske grunnlaget for fangstmiljøet i vår by som er ganske vanlig, og sannsynligvis forårsaket av den store oppmerksomheten rundt Sandefjord som verdens hvalfangerhovedstad på 1900-tallet. Men realiteten er at Sandefjord i sin tid var en stor selfangstby.

Det startet rundt 1858 med de to store selfangstrederne A. C. Olsen Gokstad og Jacob Christophersen Freberg.

Og fortsatte med den store pioneren både med selfangst og hvalfangst, Christen Christensen (1845-1923).

Det sies i boken om Christensen-familien at fra 1882 gjorde Christensen Sandefjord til den ledende selfangstbyen på sydøstkysten.

Christensen bygde i rask rekkefølge tre selfangstskuter som skulle bli berømte, «Jason», «Capella» (23 sesonger i isen) og «Elida».

«Jason» tok med seg Nansen til Grønland da han skulle på ski over øya, mens «Jason» skulle på selfangst mellom Grønland og Island, det samme område som vi blir tatt med i filmen som nå går på Hjertnes. «Jason» var også to sesonger på selfangst i Antarktis.

På mange måter kan vi si at selfangsten var det økonomiske grunnlaget for hvalfangsten i Sandefjord, og etterhvert overtok helt for denne. Men helt slutt ble det ikke før tidlig på 1960-tallet, da virksomheten på Syd Georgia ble lagt ned.

Her ble det nemlig drevet selfangst parallelt med hvalfangsten helt til siste slutt. Det er derfor fremdeles folk i live i Sandefjord som har vært på selfangst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags