Gå til sidens hovedinnhold

Selv om alle vaksiner innebærer risiko for utvikling av sykdom, bør enhver gis anledning til å velge en annen vaksine enn AstraZeneca.

Verden opplever i disse dager en koronapandemi. Dødstallene stiger, men i Norge er tallet på døde av covid-19 fortsatt beskjedent, under 700, sammenliknet med at ca. 1.000 personer dør hvert år av influensa.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemier er ikke noe nytt; på 1700-tallet regner man med at anslagsvis 45 millioner mennesker døde av kopper. Mellom 1890 og 1960 døde 250.000 mennesker av tuberkulose i Norge. Senere har vi hatt polio, hiv og svine- og fugleinfluensa. Måten vi har forsvart oss på, er gjennom vaksinering som gir beskyttelse for de aller fleste, men hva med dem som pådrar seg, av og til også alvorlig, sykdom som ledd i vaksinasjonen?

Sommeren 1954 ble en nær 18 år gammel gutt vaksinert mot kopper. Vaksineringen skjedde med hjemmel i den da gjeldende vaksinasjonslov og var påbudt for personer som skulle i utenriks sjøfart. Vår mann skulle forhyres som dekksgutt for i sommerferien å bli med en båt til Amerika og tilbake. Han fikk hjernehinne- og ryggmargsbetennelse og ble 35–40 % invalid.

Samfunnsmessige hensyn

Det fantes ikke den gang noen lov som påla Staten å betale erstatning i slike saker. Høyesterett (Rt-1960-841) konstaterte først at det dreide seg om et «påbud om tvangsvaksinasjon av sjøfolkene». Retten viste også til at det var samfunnsmessige hensyn som i sterk grad lå til grunn for påbudet, selv om det selvsagt også vernet den enkelte; hensikten var først og fremst å hindre at smitte ble brakt til vårt land. Helsemyndighetenes oversikt viste at det i perioden 1947–58 for alle aldersgrupper under ett oppsto 0,75 tilfelle av hjernebetennelse pr. 10.000 vaksinerte. For gruppen over 15 år 0,56 tilfelle pr. 10.000 vaksinerte.

Ekstraordinært tilfelle

Selv om den statistiske risikoen for hjernebetennelse må sies å ha vært beskjeden, uttalte førstvoterende, dommer Schei: «Etter dette må jeg legge til grunn at man her står overfor et faremoment som må sies å være ekstraordinært og særegent for vaksinasjon mot kopper. Det er ikke en risiko som man ellers er utsatt for i dagliglivet.» Staten ble pålagt å betale erstatning til gutten, og dommen inngikk senere i undervisningen på juss-studiet som et eksempel på at erstatning kunne ilegges på objektivt grunnlag, uten at det var grunnlag for å bebreide noen.

Lovendring i 1995

I 1995 utvidet Stortinget ansvarsområdet, idet det i smittevernloven ble bestemt at slikt ansvar også skulle gjelde når vaksinasjonen ikke var påbudt, men bare anbefalt.

Pasientskadeloven, som trådte i kraft 1.1.2003, bestemmer nå i § 2 bokstav d at en pasient og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes vaksinasjon.

Ansvar inntrer fortsatt uten at det er nødvendig å påvise at det er gjort feil av noen i helsevesenet, men det stilles krav om at det er årsakssammenheng mellom vaksineringen og skaden, jf. ordet «skyldes». Normalt er det den som blir skadet, som må bevise at årsakssammenheng foreligger, men det vil ofte være svært vanskelig, for ikke å si umulig, for skadelidte. Loven bestemmer derfor i § 3 andre ledd at det ved anbefalte eller påbudte vaksinasjoner skal ytes erstatning for pasientskader «med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige.»

Staten pålagt bevisbyrden

Det er altså Staten som ansvarlig for vaksineringen som er pålagt bevisbyrden, men hva innebærer det? Spørsmålet er svært grundig drøftet i Rt-2015-1246. Drøftelsen gjelder riktignok forløperen til dagens bestemmelse i pasientskadeloven, men Høyesterett skriver at tolkingsspørsmålet må løses på samme måte.

Den konkrete saken gjaldt en 12 år gammel gutt som i november 2002 mottok sin andre dose av MMR-vaksinen (vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder). Kort tid etter vaksineringen opplevde han kraftsvikt i hele høyre side. I begynnelsen av januar 2003 så han dobbelt og ble innlagt på sykehus. Undersøkelsene viste lesjoner i hjernen, forenlig med multippel sklerose (MS).

Statistikk ikke avgjørende

Første spørsmål var om MMR-vaksinen i det hele tatt kan fremkalle MS. Etter å ha drøftet lovens forarbeider oppsummerte domsskrivende dommer med at det måtte foreligge en årsak som ikke bare kunne forklares rent teoretisk, men som også i praksis hadde mulighet for å bli realisert. De sakkyndige var uenige om vaksineringen kunne være årsak til sykdommen, men den rettslige vurdering innebar at retten la mindre vekt på statistiske sannsynlighetsvurderinger. Det forhold at den statistiske sannsynligheten for utvikling av MS var liten, kunne ikke være avgjørende når sykdommen faktisk hadde inntrådt og det i praksis var en mulighet for at sammenhengen forelå. I denne vurderingen ble det særlig lagt vekt på at symptomene på MS inntrådte kort tid etter vaksineringen og at utbrudd av MS er svært sjeldent hos barn.

Neste spørsmål var om Staten kunne godtgjøre at det var mer sannsynlig at sykdommen skyldtes en eller flere andre årsaker. MR-bildene av gutten viste at en av lesjonene i hjernen var «tydelig eldre enn de andre», og Staten anførte derfor at MS-sykdommen var under utvikling da gutten fikk sin andre vaksine.

Usikkerhet gikk ut over Staten

For Høyesterett var spørsmålet om sykdommen ville ha sprunget ut om vaksinasjonen ikke hadde funnet sted. Retten la vekt på en vitenskapelig studie som hadde vist at vaksinasjon kunne utløse MS hos personer med særlige risikofaktorer eller der sykdomsprosessen var i en innledende fase, og at flere av de sakkyndige pekte på at en person kan leve i mange år, ja, endog et helt liv, med MS i subklinisk form uten at det utvikles symptomer. Det forelå på dette punkt en usikkerhet som måtte gå ut over Staten som hadde bevisbyrden, og gutten ble tilkjent erstatning og sakskostnader.

Råd under massevaksinasjon

Vi står nå foran en massevaksinasjon, og mitt råd er at alle som merker unormale symptomer etter å ha blitt vaksinert, straks bør kontakte sin fastlege for å få dokumentert opplysningene og få disse undersøkt. Selv om alle vaksiner innebærer risiko for utvikling av sykdom, bør enhver gis anledning til å velge en annen vaksine enn AstraZeneca-vaksinen som, i alle fall i rettslig forstand, synes å ha påført enkelte mennesker alvorlig sykdom, og også døden i noen få tilfeller.

Kommentarer til denne saken