Gå til sidens hovedinnhold

Sentralisering – OK så lenge det ikke medfører internatskole på Vesterøya?

24. juni har Ida Cathrine Nilsen et innlegg i Sandefjords Blad om skolestruktursaken, på vegne av Senterpartiet. På tross av massiv motstand fra flertallet av kommunens innbyggere velger Sp fortsatt å promotere nedleggelse av tre nærskoler på Vesterøya.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ifølge InFacts ferske meningsmåling er nemlig kun 15 % av de 1.000 spurte positive til posisjonens prosess så langt. Det er interessant hvordan enkelte problematiserer bruken av termen «nærskole». Ifølge lovverket er det kommunene selv som bestemmer skolestruktur. Og det er skolestrukturen som definerer hvordan nærskoleprinsippet praktiseres i den enkelte kommune.

Skolene bør forbli der de er

Når innbyggere i Sandefjord ytrer et ønske om å beholde nærskolene i Sandefjord, velger vi i MDG å tolke dette som et ønske om å beholde skolestrukturen slik den er, og skolene der de er. Nilsen skriver om nærskoleprinsippet: «Ingen barn skal måtte flytte vekk fra hjemmet, dvs. bo på internat for å gå på skole. Det er ikke tilfelle på Vesterøya.» Nei vel. Så da er det ok? Så lenge barna ikke må gå på internatskole, så kan man sentralisere av hjertens lyst? Det er nok derfor det er slik over det ganske land, at skolekretsgrenser utvides og nærskoler legges ned i Sp-styrte kommuner – fra Bardu, Mosjøen og Vefsn i nord, til Østre Toten i sør.

Bevist at vi sparer?

Vi har ennå til gode å se et eneste erfaringstall som viser at man sparer på å legge ned middels store skoler med jevnt elevgrunnlag. Hvis dette finnes, pålitelig etterprøvd med alle samfunnskostnader, vil vi gjerne ha det på bordet (selv om ikke noen kroner fra eller til skal styre barnas beste). «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på», er et godt norsk ordtak. Sp og deres medspillere i kommunestyret velger å følge en helt annen linje. I stedet for å lytte til innbyggerne, til de lokale FAU-er og NMU-er velger man å lytte til eksterne, utenbys konsulenter – hvor oppdraget «en bærekraftig skolestruktur» kun er tolket som «økonomisk bærekraft», ifølge konsulentselskapet selv.

Langt fra boområdene

«Vi tror på små enheter og seksjonerte avdelinger», skriver Nilsen i samme avsnitt som hun framsnakker ny storskole. Hvordan fungerer dette på den nye, store Fagerli skole i Larvik? Ifølge Østlands-Posten meldes det for eksempel om store utfordringer i skolemiljøet der. I samme avsnitt skriver hun så: «Her er det naturlig med en større skole.» «Naturlig»? Når ble det «naturlig» å bygge en ny storskole på en knaus, to- til tre ganger lenger unna boområdene til majoriteten av elevene, sett i forhold til dagens nærskoler? Vi ser aldeles ikke at «demografien er slik! – ta gjerne en sykkel- eller spasertur i nærområdene, test ut nåværende og framtidige skoleveier. Det bør blinke et kraftig rødt lys!

Gjennomsnittlige skoler

Og med tanke på skolestørrelse – Ingen av de eksisterende skolene på Vesterøya er for små, de er alle ganske nær norsk gjennomsnittsstørrelse for grunnskoler (230 elever, ref. Utdanningsforbundet, nøkkeltall). Problemet er ikke skolestørrelsen, det er standarden. Her finnes det mange eksempler på førsteklasses oppgradering av eksisterende nærskoler, til fullgod standard. Hvorfor er ikke dette utredet? Hvorfor har ikke eksisterende nærskoler fått sin visjonsbok? Storskoleprosjektet vil medføre at mange elever må gå på «ikke-tidsmessige» skoler i lang tid framover. Fordi man kaster bort både tid og penger på framtidige «drømmeskoler» som ikke vil stå ferdige før 2025- 2035.

Ingen god prosess

Hvis man hadde gjennomført en vanlig, god prosess, ville man startet med en helhetlig plan hvor alt fra befolkningsutvikling, boligbygging, trafikk, pedagogisk ressursstyring, skolegrenser med mer ble utredet i sammenheng med rulleringen av kommuneplanen. I nært samarbeid med FAU-er/foreldre, NMU-er, elever og lokale foreninger. Da ville man sett at det slett ikke er på Vesterøya man behøver å legge ned skoler. Men kanskje ville man da ha sett at de eksisterende skolene – i likhet med mange andre skoler i kommunen – har blitt forsømt gjennom en årrekke når det gjelder vedlikehold og oppgradering. At det er der man må sette inn ressursene – til oppgradering. Omgående! Kanskje ville man ha sett behov for noe justering av en del skolekretsgrenser. Kanskje ville man sett muligheten til å løse utfordringene i barnehagesektoren uten å male seg inn i et hjørne med skolesaken. Kanskje ville man ha sett at man kan organisere det pedagogiske og administrative apparatet bedre og mer samstemt skolene imellom, for å få både «redt fagmiljø» og «gode lokaliteter», uten å legge ned nåværende nærskoler. Kanskje ville man da ha tenkt at når man først har sikret seg en startpott i handlingsplanen på 300 millioner kroner, så kan man – omgående – begynne på arbeidet med å sikre alle barn i Sandefjord «tidsmessige’ skoler.

Kommentarer til denne saken