Rådmannen påstår: «Landstads gate 5, 7 og 11 er imidlertid ikke avgjørende for å forstå den historiske sammenhengen mellom trehusområdene i Sverres gate og Nybyen.» Fagkompetansen i Vestfold fylkeskommune, derimot, slår fast: «Byens historie kommer først og fremst til uttrykk i den gamle bebyggelsen og gamle gateløp.»

Rådmannen påstår om Landstads gate: «Gaten har allerede mistet mye av den historiske identiteten som følge av endringene i bebyggelsen og fortetting nord for Forsmannsenteret, fra Schanches gate og østover.» Dette er direkte galt. Gateløpet i Landstads gate mistet ikke historisk identitet som følge av byggingen av Forsmann I og bygget vis-à-vis på den andre siden av Landstads gate. På disse områdene sto det ikke bygninger. Forsmann I ble bygget på tomten som var hage i Landstads gate 13 og tomten der det tidligere var gartneri. Bygget vis-à-vis ble bygget der det tidligere var en lekeplass. Fra Schankes og østover var det, før dette, en myr. Det bygningsmessige historiske gateløpet i Landstads gate ble derfor ikke endret av disse utbyggingene.

Rådmannen sier: «Landstads gate 8 på motsatt side, er modernisert og har mistet sin autentisitet.» Dette er riktig. Denne ombyggingen skjedde i 1930-årene, muligens i 1937/38. Allerede den gang førte dette til reaksjoner og protester, blant annet med innlegg i Sandefjords Blad. Nå, mer enn 80 år seinere, er bevaring av de historiske miljøer enda viktigere.

Rådmannen sier: «Landstads gate 10 (Frelsesarmeen) er en lavere murbygning som er endret opp gjennom årene.» Dette er ikke helt korrekt. Endringen som ble gjort, var å oppføre et tilbygg. Dette er plassert på baksiden i forhold til Landstads gate og endret dermed ikke gateløpet i Landstads gate. Viktigere er at denne bygningen ikke er en del av det opprinnelige historiske gateløpet med Landstads gate 5 og 7 som er fra før 1850. Landstads gate 10 ble oppført langt seinere, jeg tror ca. 1929. På denne tomten var det tidligere en myr. Landstads gate 10 eller bygningene øst for dette, endret derfor ikke det historiske gateløpet. Det var en utbygging i forlengelse av og utenfor det historiske gateløpet.

Rådmannen mener: «Rådmannen mener at det er viktigst å ta vare på det helhetlige miljøet på begge sider av gateløpet i Sverres gate.» Dette er Rådmannens sterkt subjektive synsing. Dette er imidlertid ikke faglig relevant. Om et historisk miljø anses viktigere, reduserer ikke dette den historiske viktighet til et annet historisk miljø. Sverres gate og Landstads gate danner dessuten også sammen en mer total historisk del av Sandefjord. Rådmannens argument her, har verdi mer som språklig retorikk enn som en faglig begrunnelse.

Rådmannen forsøker på denne måte å skape et inntrykk av at denne del av Sandefjord er mindre historisk verneverdig enn den faktisk er. Retorisk er selvsagt poenget at «når det allerede er delvis ødelagt, så er det ikke så farlig om det ødelegges ytterligere». Rådmannens oppgave er å gi de besluttende politikere et faglig solid vurderingsgrunnlag. Det er et absolutt krav å være sannferdig. De involverte politikerne har ofte ikke detaljkunnskap om det aktuelle området som foreslås regulert eller om de momenter som er av betydning. Det er derfor av absolutt viktighet at de kan stole på at Rådmannen bruker de beste faglige vurderinger.

Framstillingen over viser at dette ikke er oppfylt på flere viktige punkter. Mer alvorlig er at de enkelte eksemplene ikke er enkeltstående «glipp» fra Rådmannens side, men at de til sammen gir en mer helhetlig skjev framstilling. Etter min oppfatning har Rådmannen derfor ikke gitt de besluttende politikere et objektivt og faglig godt beslutningsgrunnlag. Rådmannen har derfor, etter min mening, sviktet sitt oppdrag.