Mandag er den store dagen. Skjebnedagen for det politiske landskapet i landet vårt.

Da er det opp til folket om de har vært fornøyde med styr og stell av nasjonen. Her blir det vinnere og tapere i det store spillet.

Selv er jeg veldig usikker på valget. Valg er ikke min stil. Jeg har til dels store problemer med å ta valg, så sant jeg ikke må, og dette er et frivillig valg.

Hvem skal man velge og hvorfor? Noen stemmer av ideologi og tradisjon. Andre finner et standpunkt som treffer dem. Selv ble jeg bergtatt av en TV-debatt.

Her var det snakk om prisen på tannleger. Den framtredende politikeren i tv-ruta ville ha tannbehandling inn under velferdsparaplyen. Det traff meg midt i bringa. Jeg har venner som ikke har råd til å gå til tannlege, og brant selv hele feriebudsjettet bare jeg smilte til legen.

Det å gå til en tannlege er det samme som å sette bilen på verksted. Man gaper, eller åpner panseret. Så får du høre: Her trengs det skifte av jeksler, drivaksel, sette på en bru, bytte styrekonsoll og krone. Mest sannsynlig må vi også bore opp sylindrene og rotfylle.

Det ingen som har greie på noe sånt, vi kan ikke si noe. Sånn er det bare.

Og det koster stort sett mer enn man har på lønnsslippen, hvis man har en gjennomsnittlig inntekt.

Noe annet jeg også har sansen for, er at noen partier vil reforhandle EØS-avtalen. Eventuelt si den opp.

Det ville gagne meg. Sist jeg hadde bilen på EU-kontroll, ble jeg nærmest ruinert.

Strøm og strømpriser er også ganske forvirrende. Den er dyr uansett om det er for lite vann, for mye vann, om det blåser for lite, eller for mye. Norge importerer og eksporterer, samme rakkern koster det skjorta for mannen i gata.

Finner jeg et parti som kan ordne opp i dette, så er jeg dem evig tro.

En annen ting er at jeg liker tanken på at folk skal bli litt mer like, og for all del få slutt på at et snev rikinger proforma-flytter til grisgrendte strøk for å slippe å bidra til fellesskapet.

Nok fortalt om noen av mine kampsaker.

Fra gammelt av har jeg latt meg fortelle at Høyre er bedriftseiernes parti. På lik linje som Arbeiderpartiet var arbeidernes parti. Så var det Kristelig Folkeparti for kirkegjengere og menigheten. Resten var vel kommunister, pluss noen andre.

Med min jobb i byens avis har jeg fått rikelig med tilbud om å møte diverse partiledere på turne etter nye velgere. Men jeg har stort sett takket nei. Til og med et møte med selveste Erna, sa jeg nei til. Hva er greia? Plutselig står hun på et sagbruk, eller en annen profilert politiker synger en sang med barneskoleelever.

Det ble med en jobb i den sjangeren i år. Jeg møtte Trygve Slagsvold Vedum. Jeg er jovial, han er jovial. Vi satt oss ned på en benk og jeg spurte rett ut. Hva er greia? Av de fem minuttene jeg fikk, så satt vi begge og lo fra magen, og jeg ble ikke noe klokere. Men hyggelig var det.

I min søken etter partitilhørighet tok jeg turen ned til torvet forrige lørdag. Valginnspurten. Alle partiene var der.

Her var det fargerike partytelt hele veien.

Min misjon var å skaffe den viktigste brosjyren fra alle partiene, for å få litt oversikt og hjelp til å ta et valg. Så jeg raida dem, en etter en. På min vei fikk jeg søtsaker, konfekt og en rose. Så kommer Høyre, inn fra venstre. Og en høyremann jeg kjenner igjen gir meg en brosjyre, og spør om jeg vil ha en bøff!

En bøff er en moderne form for hals. Noen husker sikkert halsen fra sin barndom, da dine foreldre truet på deg en hjemmestrikket hals av stikkende ull.

Jeg tar en bøff. Den ble liggende i bilen helt til min sønn på 9 år sier, det ligger en Høyre-bøff her.

Ehh, vil du ha den? spør jeg. Nei, svarer han.

Dagen etter googler jeg bøff. Ettersom jeg også synes det er et morsom ord, som vekker minner fra min egen ungdomstid. Vi brukte ordet om å stjele, og jeg tenker at det var da merkelig at Høyre driver med bøffing.

På nettet finner jeg ut at bøff er et verb og kan bøyes: bøff, bøffe, bøffet, bøffing.

Men hvis vi referer til Det Norske Akademis Ordbok, så sliter Høyre enda mer med årets markedsføring.

Ifølge dansk muntlig så har bøffe betegnelsen: tigge, snyte, bestjele og begå feil.

Ordet bøff har også lang tradisjon som slang, mest i forbindelse med narkotika. Som å selge dårlige eller utblandede varer. Samt mye brukt i film.

Sitat: Hva gjør du når noen bøffer deg for ti, tjue tusen? Du går iallfall ikke til snuten (Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 1983).

Uansett så er politikk sammensatte saker. Det nytter ikke å stemme på en kjepphest. Det er ditt eget standpunkt, overbevisning og helheten som må avgjøre.

Sorry Bjørn Ole, håper vi fortsatt er kompiser, men dette dreier seg om mer en Sandefjord.

Med ønske om et godt valg, til dere alle. Selv så håper jeg å ha landet på ett parti før valgdagen, mandag 13. september.