Vi har alle minimum sju organer som kan gis bort, hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel og lever. Nye behandlingsmåter gjør at stadig mer av oss kan brukes. Jeg er livsglad og er heldig og har god helse og bruker vanligvis ikke tid på å tenke på hvordan kroppen fungerer. For andre er det annerledes. Den friske har mange ønsker, den syke har bare ett …

Nylig leste jeg at flere nordmenn sier nei til organdonasjon. Prosentandelen som har svart nei til organdonasjon er 32 prosent så langt i år. I fjor på samme tid var den på 26 prosent. Men den har ligget på mellom 15 og 24 prosent siden våren 2017. Hva kan dette skyldes? Mange er positive, men de har ikke sagt fra til sine. Det betyr jo at veien har blitt enda lengre fram for dem som venter på organer i Norge.

Selv orienterte jeg mine nærmeste om dette for over 20 år siden og hadde i flere år et lyseblått kort i lommeboka. Nå har jeg en livsglad lysegrønn app på mobilen, har fylt ut elektronisk donorkort og mine nærmeste vet at jeg vil være donor om det blir aktuelt. For meg er det fint å vite at noen kanskje kan ha bruk for deler av meg når jeg dør. Jeg har jo ikke lenger bruk for dem.

Det er ikke sikkert at det som er greit for meg er greit for deg, men jeg skulle ønske flere tok et standpunkt. Legene blir stadig dyktigere og er klare til å transplantere. Over 500 norske pasienter står på venteliste. Flere syke står i kø, men færre vil gi. For et paradoks.

Som politiker i Senterpartiet vil jeg være med å finne løsninger på hvordan flere kan bli oppmerksom på at dette er noe alle bør ta stilling til. Jeg vet at både id-kort, elektronisk pasientjournal og merke i førerkortet har vært diskutert. Jeg har respekt for at det må være frivillig og at vi er avhengig at flere snakker om det.

Så da starter jeg med å oppfordre deg til å tenke gjennom om du vil være organdonor, og gi beskjed til dine – i dag.