Vi hadde ikke noe annet valg enn å søke støtte hos Utdanningsforbundet

Skagerak-streiken: Vi fortsetter fordi vi har et håp om at vi skal komme til en enighet, skriver  Paul Carroll og Kaja Løken Fevang. Foto: Evelyn Therese Berg Hansen

Skagerak-streiken: Vi fortsetter fordi vi har et håp om at vi skal komme til en enighet, skriver Paul Carroll og Kaja Løken Fevang. Foto: Evelyn Therese Berg Hansen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Lærerne ved Skagerak International School trenger en tariffavtale som vil legge trygge rammer rundt arbeidsforholdet vårt, rammer som ikke er dekket fullt ut av arbeidsmiljøloven og friskolelova. Vi ønsker ikke å oppleve at kontrakter endres eller at ekstra undervisningstimer legges til på kort varsel, at vi må komme på møter i helgene uten kompensasjon eller bytte timer med kolleger når vi skal på kurs i skolens regi (kurs som i tillegg foregår i helgene).

DEL

MeningerMye har vært skrevet om streiken på Skagerak i det siste. Det er ikke en politisk kamp for privatskolers sjel i Norge. Det er ikke en kamp mellom to organisasjoner om kontroll over skolen.

Det er heller ikke en kamp basert på erfaringene til én lærer. Streiken handler ikke om å endre den pedagogiske eller sosiale kulturen i skolen; alt vi ønsker å endre, er usikkerheten vi opplever ved å jobbe uten tariffavtale.

Ledelsen ved skolen vil ikke undertegne en tariffavtale med Utdanningsforbundet. Ledelsen vil at skolens organisasjon Abelia (en arbeidsgiverorganisasjon tilsluttet NHO) skal inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet. Abelia vil ikke undertegne en avtale som inneholder pensjonsordning for de ansatte. Der står situasjonen. Folk er forvirret; hvorfor blande inn lærernes arbeidsforhold når det er pensjonsspørsmålet og hvilke parter som skal inngå avtalen som er den direkte årsaken til streiken? Det er forståelig. Det flere av oss har ønsket å rette fokuset på, er årsakene til at vi ønsker en tariffavtale. At en slik avtale blir hindret på grunn av andre spørsmål, gjør kanskje ting vanskeligere å forstå. Mange av oss har hatt en tro på at man kunne løse utfordringene internt i en liten institusjon som Skagerak International School.

Vi hadde tro på at ledelsen og lærerne ville trekke i samme retning, at vi sammen kunne inngå en avtale til det beste for elevene, skolen og lærerne. Vi har dessverre en opplevelse av at ledelsen har vært lite lydhør for våre innspill, og da forhandlingene om en intern avtale som regulerte lønns- og arbeidsforholdene ved skolen strandet, hadde ikke lærerne annet valg enn å søke støtte hos Utdanningsforbundet. Ledelsen ved skolen har hele tiden hevdet at vi har sammenlignbare lønns- og arbeidsvilkår som den offentlige skole. Det stemmer ikke. Lønnen er tilsvarende offentlig skole. Det som ikke er det samme, er arbeidsforholdene. Det er dette Gerald Descelles har rettet søkelyset på i sitt leserinnlegg, og han fortjener støtte for å ha våget å fortelle om sine egne erfaringer ved skolen. Han er én av mange. Så hvorfor fortsetter vi da, vi som streiker? Vi fortsetter fordi vi har et håp om at vi skal komme til en enighet. Vi har forsøkt alle mulige måter for å unngå denne situasjonen.

Vi fortsetter å kjempe for våre arbeidslivsrettigheter fordi vi vil at Skagerak International School skal være en god arbeidsplass for alle de ansatte. Det vil også komme elevene og skolen til gode.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags