Gå til sidens hovedinnhold

Skap historisk landskapspark på Carlsenkvartalet med Gokstadskipet som blikkfang

Det hjelper lite for utbyggere å skjule seg bak arkitektoniske fagbegrep som karréprinsippet hvis det nå endelig skulle bli en utvikling på Carlsenkvartalet. Meg bekjent er karré-prinsippet fransk for firkantet og kvadratisk. Hvis firkantede byggeklosser nå skal omkranse, eventuelt fylle ledige tomter rundt ytterkantene på Carlsenkvartalet i vårt nærmiljø langs sjøfronten, er det uten at naboene er tatt med på råd.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er naboene som får lide. Nå som jeg ser at en utbygger ønsker å bygge fire etasjers blokker rundt Carlsenkvartalet, forstår jeg en nabos bemerkning bedre, om at vi nå kan få sammenhengende Thor Dahl-bygg rundt Carlsenkvartalet, helt uten at naboene i det nærliggende og verneverdige Bjerggata- og Thaulows gate-miljøet er tatt med på råd.

Virksomheten i indre havn skapte Sandefjord på 1800- og 1900-tallet, da frakteskøyter kom inn fra byer i Europa for å laste inn tømmer fra det som ble kalt Sperrebakken i indre havn i Sandefjord, sør for der Folkets Hus ligger i dag. Hit strømmet landbruksarbeidere fra hele Vestfold for å hjelpe til med lasting av tømmer. Disse ble kalt strandsittere og ble de første fastboende sandefjordingene.

Sjøfronten fortjener bedre

Sjøfronten i Sandefjord fortjener noe bedre enn en videreføring av de boligblokkene som i dag preger sjøfronten langs Kilgata inn til Kamfjordkilen. Der gikk vikingenes vei fra Gokstadhaugen langs Haslebekken ned til Kamfjord, og dermed kunne de reise utover, enten Mefjorden eller Sandefjordsfjorden til fjerne land. I de tider gikk sjøen flere meter høyere enn i dag, og sjøen var sandefjordingenes vei til verden.

Det vil kunne reises en serie av blokker slik de foreligger på forslaget til utbyggeren av Carlsenkvartalet. Det vil i beste fall kunne kalles skivebom – og i hvert fall ikke være i henhold til naboenes ønsker. Apropos karré – på norsk firkantet – må det i hvert fall kunne reises spørsmål om hvor langt utbyggerne kan gå med bygging på historisk grunn i indre havn uten respekt for historien.

Hvorfor ikke markere historien?

Vi har ikke lenger noe bymuseum i Sandefjord, og vi har intet som skaper den kontakten med dem og det som skapte den byen og det samfunnet vi i dag er så glad i. I stedet for å bygge enda flere høyhus tett inntil den verneverdige bydelen midt i det området hvor tømmertrafikken skapte et samfunn, hvor Kamfjordverven og Framnæs mek. Værksted ble sentrale for den skipsindustrien, sjøfarten og hvalfangsten som gjorde Sandefjord verdensberømt, kunne vi markere denne historien ved hjelp av en historisk temapark med en kopi av Gokstadskipet som symbol og blikkfang.

Les også

Utbygger med ny vri på Carlsenkvartalet. Legger fasadelivet mot fortauskanten.

Tidligere i prosessen rundt sjøfronten i Sandefjord er det lagt stor vekt på de gode ordene i «Mulighetsstudien for Sjøfronten i Sandefjord fra Kilen til Stub», forfattet av Dyrviks arkitekter og Civitas. Jeg håper det snart kan gå mot slutten for uvissheten omkring hva som skal skje med Carlsenkvartalet og dermed få pekt ut veien videre for Sjøfronten og Indre havn.

Glem ikke historien

I en kommentar til by- og sjøfrontutviklingen i Sandefjord sier forfatterne av Mulighetstudien som Sandefjord kommune bestilte fra AS Civitas i 2017, at det har vært viktig for dem å gjøre bruk av det som allerede er skrevet om sjøfronten i Sandefjord.

Men intet som har vært sagt om utviklingen av sjøfronten og Carlsenkvartalet har kunnet rettferdiggjøre det som planleggerne av Carlsenkvartalet nå synes å ville gjøre, å planlegge bebyggelse i karréstruktur (altså firkantede) høyhus langs både den sørvestlige og det sørøstlige kant av Carlsenkvartalet.

Hvorfor blokker?

Svært mye er allerede utredet, sagt og tenkt om utviklingen av Sandefjords sjøfront. La det også være sagt, at intet i studien fra Civitas handler om blokkbebyggelse på Carlsenkvartalet. I stedet står det viktige momenter om byens maritime historie, og om hvordan denne har formet Sandefjord, fra vikingtid til kurbadvirksomhet, hvalfangst og skipsbygging. I år har denne tiden kommet oss enda nærmere, med en skipsbyggergruppe som er i gang med å bygge en nøyaktig kopi av Gokstadskipet, som prosjektledelsen mener bør få sin hjemmehavn i Sandefjord. Det høres riktig ut.

Kommentarer til denne saken