Gå til sidens hovedinnhold

Skjer det noe med arveavgiften dersom Erna går av i høst? Og hvordan blir eventuelt de nye reglene?

Spørsmålet om arveavgift har alltid vært et yndet tema. Da vi hadde arveavgift, gikk diskusjonen mye på hvor urimelig arveavgiften kunne slå ut, og gjerne hvordan avgiften kunne bli avskaffet. Nå har diskusjonen motsatt fortegn. Blir det innført arveavgift ved et regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg? Og hvordan blir reglene ved ny arveavgift?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om Regjeringens begrunnelse for å avskaffe arveavgiften heter det i Tilleggsproposisjonen 2014: «Arveavgiften rammer ofte de med lave og vanlige lønnsinntekter, og det oppleves som svært urettferdig å måtte betale en høy avgift for å arve et barndomshjem eller familiens fritidsbolig. Å fjerne arveavgiften vil lette generasjonsskifter i familiebedrifter og være et viktig forenklingstiltak»

Hvorfor

Hvorfor dukker diskusjonen om arveavgift opp nå? Svarene er flere. Men økte ulikheter i samfunnet og ønsket beskatning på økt skatteevne hos mottakeren er begrunnelser som går igjen i debatten i Norge og i utlandet.

Ulikhet

I rapporten til det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge mot 2025» omtales ikke arveavgift direkte. Men i delrapport fra 12. februar 2021 pekes det på tendenser til mindre jevn inntektsfordeling i Norge nå enn tidligere: «Sett i et internasjonalt perspektiv er ulikheten i inntekt, slik den måles, relativt lav i Norge, men også hos oss er inntekt etter skatt mindre jevnt fordelt enn for 30–35 år siden». I rapporten gis det signaler om behov for økning i skattenivået i Norge.

Har alle andre land regler om arveavgift? Det er mange land som har en form for avgift på arv eller gave. I år 2020 var det eksempelvis arveavgift i land som Danmark, Frankrike, Belgia, Finland, Spania, UK og USA. På 2000-tallet var det på den annen side en rekke land som gjorde som Norge, og avskaffet arveavgiften. Det skjedde eksempelvis i Sverige, Portugal, Tsjekkia, Østerrike, Russland og Slovakia.

Arveavgiftsreglene i andre land kan muligens gi en pekepinn på hva en ny norsk arveavgift kan innebære. De europeiske arveavgiftsreglene bygger gjerne på et prinsipp om at satsene på arveavgiften reduseres jo nærmere arvingen er avdøde i slektskap. Skatteprosentene varierer fra 0 arveavgift for noen, grunnet bruk av fribeløp/bunnfradrag innen visse beløpsgrenser for mottatt arv eller gave. Maksimale avgiftssatser ligger ofte mellom 30 og 50 %. I tillegg er arveavgiftsreglene gjerne kombinert med regler som forenkler beregning/reduserer verdien på det som arves, eksempelvis fast eiendom.

Tidligere regler i Norge kan muligens også gi indikasjoner på innholdet i en ny arveavgift: Før 2014 hadde Norge mer eller mindre hatt en form for skatt på arv siden Dansketiden i 1792. Da arveavgiften ble avskaffet i 2014, var det i forutgående år gjort endringer som reduserte effekten av arveavgiften, blant annet ved at maksimalt 30 % arveavgiftssats var redusert til 15 %. I 2013 var det fribeløp/bunnfradrag på arv/gaver opp til kr 470.000. For arv/gave til barn og foreldre var satsen 6 % innenfor beløp fra kr 470.000–800.000, og over kr 800.000 var satsen 10 %.

Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1980 da høyeste avgiftssats på arv/gave til andre arvinger enn nær familie var 50 %.

Blir det på nytt innført arveavgift i 2022? Spørsmålet er stilt av mange. Mye fordi enkelte ungdomspartier og mindre opposisjonspartier har delt sine tanker om ønske om å gjeninnføre en form for skatt på arv/gave. Det mange spør seg, er hva de to største opposisjonspartiene reelt mener, samt hva som kan skje dersom innføring av skatt på arv er nødvendig for å komme i regjeringsposisjon. Senterpartiet var i sin tid før avskaffelsen av arveavgiften i 2014 for å fase ut arveavgiften.

Men hva hvis landbrukssektoren får gunstige unntak for arveavgift? Gahr Støre blir i VG 18. august 2016 sitert på at det ikke er aktuelt for Ap å innføre avgift eller skatt på arv. Tidligere var det artikler i mediene om at AUF ønsket arveavgift og signaler i mediene om en programkomité i Ap som jobbet med en ny modell for arveavgift. Det er mulig Aps landsmøte i april 2021 vil si noe mer konkret om spørsmålet.

En hovedutfordring hvis arveavgiften gjeninnføres er å lage regler som ikke rammer for bredt og som ikke rammer eiere av familiebedrifter for hardt. All erfaring viser at beskatning som utelukkende tar sikte på å ramme de rikeste, ikke er lett å få til i praksis. Det er verdt å merke seg at provenyeffekten av arveavgiften i 2013 var beskjedne 2,3 milliarder kroner.

Hva kan man forvente av en eventuelt ny arveavgift? Svaret er at det er det ingen som vet. Men skal reglene gjeninnføres, vil en forutsetning være at avgiften er regningssvarende ved å gi tilstrekkelig proveny til staten, samt eventuelt ha en viss omfordelende effekt. Ut fra de forslag som har kommet fra opposisjonspartiene SV og Rødt, er det foreslått et fribeløp på 5 millioner, et beløp som er langt høyere enn det vi var vant med fra tidligere regler. Men høye fribeløp vil igjen kunne ha den effekten at høyeste arveavgiftssats vil måtte bli høyere enn i 2014.

Familiebedrifter

I familiebedrifter dukker igjen spørsmålet opp om hva en ny arveavgift vil kunne bety for familien og bedriften ved et kommende generasjonsskifte. Bør det gjøres et generasjonsskifte før en eventuell arveavgift blir innført? Spørsmålet om arveavgift bør imidlertid aldri alene danne grunnlag for et generasjonsskifte i familiebedriften.

Hensynene som må tas er mange. Hensynet til seniorgenerasjonen, særlig hvilken rolle og økonomi seniorgenerasjonen skal ha etter generasjonsskifte. Hensynet til bedriften, som både er avhengig av kompetente eiere og som kan risikere å få en økt økonomisk belastning med økte utbytter for å betale arveavgift. Hensynet til juniorgenerasjonen, som må tilegne seg kompetanse, erfaring og økonomisk grunnlag for å drive bedriften videre. Og hvordan skal formuesskatten finansieres?

Hva blir reglene for familiebedriftene? I en Civita-notat 4 fra 2O2O heter det at «Dersom en arveavgift blir gjeninnført, vil det være nødvendig å vurdere hvordan arv og familiebedrifter skal reguleres avgiftsrettslig.» En av begrunnelsene for å avskaffe arveavgiften i 2014 var nettopp at arveavgiften var en utfordring for mange familiebedrifter, selv om det den gang var regler som hensyntok familiebedrifter. I forslaget fra Unge Venstre om arveavgift var det forutsatt både et høyt bunnfradrag og et system som ikke ville gjøre det vanskelig å overføre en familiebedrift til neste generasjon.

Oppsummert

Forslaget fra to mindretallspartier om et fribeløp på kr 5 millioner kan tilsynelatende høres høyt ut. Men vår erfaring er at selv relativt normale familier i dag har en reell formue som overstiger kr 5 millioner. Litt avhengig av antall arvinger, vil man derfor måtte regne med at en eventuell gjeninnført arveavgift, ikke bare vil ramme «rikingene». Ut fra de store etterkrigskullene, er det av naturlige årsaker mange familiebedrifter som er i en fase med generasjonsskifte eller salg. Ekstra mange synes på ha hastverk for tiden.

Generasjonsskifter bør imidlertid aldri gjennomføres kun på bakgrunn av skatte- og avgiftsregler. Særlig ikke basert på frykt for noe man ikke vet hva blir. Én ting er imidlertid sikkert, prosessen med å avklare om et generasjonsskifte i en familiebedrift skal gjennomføres tar tid. Viktige hensyn må veies opp mot hverandre, og gode langsiktige modeller må etableres. MEN, beslutninger som uansett må tas på ett eller annet tidspunkt, unngås ikke ved å skyve dem inn i fremtiden.

Kommentarer til denne saken