PÅ SVGS: Når ungene begynner på videregående er det fellesmøte og møter klassevis for foreldrene.
Bjerkaas/akselsen

FRITT FRAM: – Følge opp barna, sa du?

Gymsalen er full. Foreldremøtet er i gang – da reiser noen seg og går.
Publisert

Noen ganger er det slik at de som har levd en stund har noe klokt å bidra med.

Jeg tenker spesifikt på dette sitatet, som kommer opp med jevne mellomrom når foreldre samles. «Det er koselig med mange barn, men de skal jo følges opp også».

Jeg forsto ikke hva det innebar før jeg satt med hele huet i postkassa.

Ikke for at jeg kunne gjort så mye fra eller til, fordi tvillinger som andremann er ikke reverserbart.

Det gikk heldigvis greit ganske lenge. Ungene ble fulgt opp i barnehage, med fritidsaktiviteter og senere med skole og lekser. Så var det bare å ligge i forkant før hvert sesongbytte: Ha nok ulltøy, tøfler, inne- og utesko, støvler, regntøy, ski og redningsvester, i riktige størrelser liggende klart.

Nå er ungene mine større, mer selvstendige og utrolig travle!

De skal på konfirmantundervisning, på trafikalt grunnkurs, på skolen til odde tider, spille fotballkamper med eget lag, spille opp en klasse, hjelpe lag-2 med kamper, trene selv, hospitere med andre lag på kamper, en tur på kino, være med venner og være til stede på egne dugnader, overnatte her og der, på cuper hit og dit. Alt dette bunner ut i en ting: At mor eller far må kjøre dem, om ikke alltid – så i alle fall ofte. Og alt dette går med et nødskrik, med mye organisering, med samkjøring, gode venner og besteforeldre i bakhånd.

Men så er det starten på et nytt skoleår og en ny sesong med fotball.

Det begynner med en mandag i september. Da er det foreldremøte på fotballaget til jentungen – men før dette møtet må tvillingbroren kjøres til trening, etter møtet må han hentes og så skal jentungen hentes etter det. Heldigvis fikk hun sitte på med noen hjem, slik at mor rakk å henge opp tøy og vaske unna enda en runde med treningstøy – og ryddet unna etter middagen før det ble kvelden den dagen.

Tirsdag er vi i gang igjen. Det er foreldremøte på videregående kl. 18.00. Den kvelden blir det kjøring av yngstemann i forkant, for så etter foreldremøtet å stikke innom litt i andre omgang i kampen hans. Da er trikset å rope HEIA RUNAR veldig høyt noen ganger, slik at alle får med seg at du faktisk er der. På vei hjem tar vi med oss tvillingsøsteren og et par andre unger som vi har samkjøring med.

Onsdag er det foreldremøte på ungdomsskolen, da rekker jeg bare første del, fellesdelen, før jeg må hjem for å kjøre eldstemann til trening og hente yngste på kamp. Jeg må spørre en venn om referat fra siste del av møtet. Jentungen har heldigvis hjemmekamp. HEIA-HEIA HELGERØD! Rakkern så seint de spiller. Jeg er nær-døden-trøtt og stuper i seng.

Torsdag er det foreldremøte i Sandar kirke, først skal tvillingene møte kl. 18.00 – så da må jeg inn med dem først, før jeg møter kl. 19.00. De får bare suse rundt så lenge – eller begynne å gå mot Solløkka. På dette møtet er det kun én agenda for meg: Å få satt seg opp på en dugnad som man tror man har tid og kapasitet til å gjennomføre.

Kalenderen fylles med flere dugnader og gudstjenester på søndager. Nå er det snart ikke et ledig plass noe sted.

Fredag er det bare én fotballkamp, men da skal det være spillermøte i forkant av kampen, så da setter jeg meg ned for å se eldstemann trene med laget til aldersgruppen over – for jeg rekker ikke hjem i mellomtiden. HEIA-HEIA, RUNAR! Heldigvis er det bare to som trener lørdag og fri søndag. Øh, eller var cupen på Hamar? HEIA-HEIA (Blå drakter? Hvem rakkern skal jeg heie på – SAANDEFJOOOL) Jeg må sjekke om jeg står oppført på dugnad. Nei det var neste helg. Husk å kjøpe dugnadsdoruller!

Før jeg får sukk for meg er neste uke i gang. Da er det samtaler med kontaktlærere og kurs for foreldre i valg av videregående opplæring – for vi følger da opp barna våre!

Jeg dumper ned på en stol i en gymsal og myser, sjekker klokkeslettet på e-post, åpner en Snapp på mobilen med spørsmål fra ei venninne: – Når er foreldremøtet til jentene, spør hun. Jeg kveler et fnis og svarer raskt, det var mandag i forrige uke, svarer jeg. Rektor finner fram det første bildet i en PowerPoint. Der det står informasjonsmøte – 9. klasse.

Da registrerer jeg at en pappa reiser seg opp, kikker seg forsiktig rundt – og lunter ut.

HEIA-HEIA. ALLE MØDRE OG FEDRE!

Artikkeltags