Slurver med skolematen

Mange elever har ikke med seg matpakke på skolen, ifølge en ny undersøkelse.

Mange elever har ikke med seg matpakke på skolen, ifølge en ny undersøkelse. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

1 av 2 lærere opplever ukentlig at elever ikke spiser nok skolemat.

DEL

Det viser en ny Norstat-undersøkelse. 51 prosent av de ansatte i grunnskolen opplever daglig eller flere ganger i uken at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen.

– Det må gjøres mer enn regjeringens svar om at det allerede finnes et tilbud om skolemat i en rekke kommuner. Et enkelt skolemåltid hver dag må være en ordning for alle barn i grunnskolen sånn at vi ikke reproduserer forskjellene i enda større grad, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

LES OGSÅ: (+) KrF satser på familie og skole

Dårlige argumenter

Aps forslag om å tilby et enkelt skolemåltid hver dag skal være et spleiselag mellom staten, kommuner og foreldre.

– All fakta taler for at et slikt tilbud er en framtidsrettet investering. De som holder igjen, og ikke vil at ordningen skal gjelde for alle barn, har dårlige argumenter, mener Kjerkol.

Mange barn har ikke med seg matpakke i det hele tatt, ifølge undersøkelsen. Én av fem lærere sier at barna alltid har med seg matpakke. Én av fire av dem som jobber i ungdomsskolen er bekymret for om elevene får i seg tilstrekkelig næring.

LES OGSÅ: Med en altfor stor sekk på ryggen, uten å kunne et ord norsk, møtte jeg opp i skolegården ...

– Tallene her bekrefter det vi allerede har sagt. Nemlig at et enkelt skolemåltid er et bredt og effektivt folkehelsetiltak.Kunnskapen vi har fra ulike undersøkelser forteller oss at det er fornuftig å innføre en slik ordning, hevder Kjerkol.

Vinn-vinn

En fjerdedel av de spurte foreldrene svarer dessuten at matpakkene ganske ofte eller med jevne mellomrom blir mindre næringsrike på grunn av dårlig tid og stress om morgenen.

Tre av fem ønsker samtidig en subsidiert skolematordning, mens over halvparten av de skoleansatte svarer at de ønsker en tilsvarende ordning.

– Skolemåltid gir store gevinster med en forholdsvis beskjeden innsats. Tilbudet er helsefremmende og gir god læring. Det er vinn-vinn, sier Kjerkol.
 

Saken fortsetter under bildet.

OSLO  20170421.
Ap sentralstyremedlem Ingvild Kjerkol taler på Arbeiderpartiets landsmøte 2017 i Folkets Hus fredag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

OSLO 20170421. Ap sentralstyremedlem Ingvild Kjerkol taler på Arbeiderpartiets landsmøte 2017 i Folkets Hus fredag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto:

Gode matpauser

Ifølge stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) har Norge en sterk matpakketradisjon, og en statlig matpakke vil koste milliardbeløp og utfordre andre og viktigere satsinger i skolen.

– Den første oppgaven vår er å legge til rette for gode matpauser i skolen. Derfor har regjeringen sendt ut nye retningslinjer til skolene. Heldigvis ser vi at mange skoler følger opp og blant annet benytter seg av den statlige subsidieringsordningen for melk, yoghurt, frukt og grønt. Noen organiserer også skolemåltid og har brødmat tilgjengelig for dem som glemmer matpakken, sier Gudmundsen til ANB.

– Skolene må tilrettelegge med nok tid til gode matpauser, abonnementsordninger, kjøleskap for oppbevaring av maten og litt brødmat for dem som glemmer matpakken. Staten kan bruke milliardene mot tidlig innsats i barnetrinnet slik at alle barna våre får oppleve mestringsfølelse, føyer han til.

Et enkelt skolemåltid er et bredt og effektivt folkehelsetiltak.

Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant (Ap)

Gratis matpakker

I lys av Norstat-undersøkelsen lanseres det en prøveordning med gratis matpakker til 100 familier i regi av Mills. Rektor Kjersti Borud ved Gjellerås skole i Akershus er spent.

– Det kan være motiverende for elevene å være med på et slikt prosjekt. Kanskje denne måneden kan påvirke matpakkelagingen hjemme også. Det er bra hvis flere barn engasjerer seg i det og tenker mer kreativt om mat, sier hun til ANB.

Nina Brattbakk er kontaktlærer i 5. klasse ved samme skole. Hun har opplevd at elever har med boller og skolebrød, dropper matpakker eller kommer på skolen uten å ha spist frokost.

– Barna har også godt av å få servert litt andre ting enn det de vanligvis spiser. På denne måten er det kanskje flere som smaker på nye ting, sier hun.

Fakta om undersøkelsen

  • Norstat gjennomførte mai 2017 en undersøkelse på vegne av Mills for å kartlegge norske elevers skolematvaner. Skoleansatte og foreldre fra hele Norge ble intervjuet i undersøkelsen.
  • Undersøkelsem ble foretatt blant 457 skoleansatte.Respondentene er fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen og er fra hele landet.
  • 85 prosent av dem er lærere, resten har andre jobber på skolene.

Artikkeltags