• FOR sentralisering: H, Sp, Frp, KrF, V, Ap.
  • IMOT: MDG, SV, og Rødt og noen samvittighetsfulle ‘utbrytere’ som stemmer mot saken i utvalg de er representert i.

A-, B- og C-skoler?

Skal vi da lage «forskjells»-Sandefjord, mht. skolestandard? (se kartet). For: Hva med alle skolene som ikke er tatt med i planene? Som heller ikke er «tidsmessige», «egnede», «store nok», jf. konsulentenes definisjoner. Og, hva er ståa i Andebu og Stokke? Hvorfor fordeler man ikke heller investeringer prioritert etter behov? Bør ikke for eksempel Krokemoa skole (!) og Byskolen – og ja, for all del også Framnes – få en hastefornyelse? Hvor mange elever, gjennom hvor mange år, skal slite med dårlige, ikke tidsmessige skoler? Sa vi «barns beste»?

«Ompuss». Ufint eller ikke

Obs, kritiser for all del ikke administrasjonen og deres konsulenter. Det er ufint, fikk vi høre fra FOR-storskolesiden i KBU. I så fall er det visst bare ufint i akkurat denne saken! I fastlegesaken og sak om Carlsenkvartalet etc. etc., er det jo helt fint å kritisere både administrasjon og konsulenter. («Ompuss», osv.). – For, vi ønsker oss vel ikke det korporative samfunn, hvor «eksperter», administrasjon og politiske koryfeer er hevet over enhver kritikk?

Gode doer m.m.

FOR-partiene argumenter for at bare (!) nye storskoler kan gi godt nok undervisningstilbud og læringsmiljø, gode doer, «attraksjonsverdi», god samhandling, nok ressurser, motvirke mobbing ("‘ca.»), gi elevene flere venner, samt fange opp «Jørgen på 16» som har problemer. Tror vi på det?

Unntak: Kodal

Kodal skole er visstnok unntaket (ca. 160 elever), der er alle – både for- og motpartier – enige. Den er super på alle måter i ny drakt! Slik som Haukerød skole, den nye nærskolen som ligger der den lå!

Unntak: Sogn og Fjordane

Tør flertall og administrasjon hente inn pedagogikk-professorene Nordkvelle og Solstad? Som begge motsier både kommunens prof. Nordahl og alle våre lokale storskole-forkjempere! Også mht. økonomi (Inkl. drifts-/årskostnader, som i hht Nordkvelle viser økning på 5 % etter sentralisering). Og som viser til det «merkelige» fenomen at de mellomstore og små nærskolene i Sogn og Fjordane gjennomgående har særdeles god score på alle parametere. Ikke nødvendigvis fordi skolene er små, men fordi de er reelle nærskoler, forankret i sine nærmiljøer.

Ingen delplan på Vesterøya

Sier FOR-partiene. MOT-partiene derimot sier at i en slik alvorlig sak som skolestruktur må man gjennom en tematisk delplan først, slik at man ikke skal vedta seg (i blinde) ‘ut på jordet’. At skolegrenser må vurderes justert for å hindre segregasjon og overkapasitet m.m. At foreldre og barn må tas mer hensyn til. At totalfornyelse i nærmiljøene kan gi minst like god standard og like godt læringsmiljø (inkl. gode doer, ja, det er også viktig!). Gode nærskoler, som oftest til mindre kostnad og med bedre miljøregnskap enn storskole. Og så var det dette med trygg, kort skolevei, da. – Se for øvrig her:

Stavern og Nykirke m.fl.

Tipp topp standard oppnås med total eller delvis fornyelse av nærskoler, slik vi nå ser på Nykirke (140 elever) og i Stavern (200 elever). Begge anslått til ca. 90–100 mill. kr. (Kanskje, kanskje er dette noe optimistisk, men slipp for all del ikke til Sandefjord kommunes planleggere: Da risikerer man i stedet at sum kostnader blir lik ca. 1/2 milliard, slik fornyelse av Ormestad og Vesterøy skoler er kalkulert til).

Hvilket kart skal man følge?

Min kartskisse for skoleprosessen i gamle Sandefjord viser hvilken vei FOR-partiene har begitt seg ut på. Vil vi ha det sånn? Nedleggelse av 8 skoler. Erstatning: 3 storskoler med 500–700 elever hver. Som må anslås til ca. 0,7 milliard kroner hver, investeringskostnad. Sum: 2,1 milliarder inkl. infrastruktur.

Hvor mange «slanter» blir det da igjen til de resterende skolene? Kanskje vi skal tegne kartet på nytt?