Lisbeth Strømstad sylter, tørker, safter, fryser og heretiserer frukt og bær fra hagen.
Kirvil Håberg Allum

Bli kvitt frukt, bær og den dårlige samvittigheten

Sylting og safting er ikke noe hokus pokus
Publisert

(Tønsbergs Blad) Ingenting smaker vel bedre enn en skive brød med hjemmelaget solbærsyltetøy, et glass iskald ripssaft eller en skje spicy rabarbrachutney til brien.

HØSTING:  Når du skal lage gele er det  viktig å bruke tidlige bær, de innholder mer av det geledannende stoffet pektin.

HØSTING: Når du skal lage gele er det viktig å bruke tidlige bær, de innholder mer av det geledannende stoffet pektin. Foto:

Muligheten til å lykkes som egen saft- eller syltetøyprodusent er stor og fordelene mange. Ved å produsere eget kan du spare penger, minske sukkerforbruk, heve smaken og ikke minst bli kvitt den dårlige samvittigheten ved å la bær og frukt bli sneglemat.

– Dessuten er det en hyggelig og nyttig aktivitet som ikke er det minste vanskelig, selv for uerfarne kokker, påstås det.

Safte- og syltetradisjonen har endret seg de siste årene, og lever fremdeles rundt omkring i de tusen hjem. For tiden er hjemmeproduksjon så trendy at det er vanskelig å få tak i  norgesglass på loppemarkedet.

– Jeg lager ikke voldsomme mengder, slik som de gjorde før. Jeg merker meg hva som går tomt i løpet av året, og tilpasser deretter. Det er ikke alle år jeg bruker alt fra busker og trær, de årene det bare blir stress, prøver jeg å få gitt bort det jeg ikke bruker selv, sier Lisbeth Strømstad, en av de mange sylte- og safteentusiastene i Vestfold.

Frukt- og bærparadis

Da Lisbeth Strømstad flyttet til gården på Nykirke, gikk det opp for henne hvilket frukt- og bærparadis hun hadde flytte til.

– Jeg er en forvilla hedmarking, som har vokst opp med rips og solbærbusker. Med en onkel som eneste plommetreeier i slekta, kan jeg huske at det var fantastisk å få komme til ham å spise søte, blå plommer før frosten kom. I hagen her på Nykirke er det plommer, kirsebær, pærer, epler, rips, bringebær, hun ramser hun opp en rekke frukt og bær, mens hun finner fram fylte glass og flasker fra kjøleskapet.

Hermetiserte pærer og plommer, saft og likør, gelé og syltetøy. Noe er rester fra fjoråret, og noe nyprodusert de siste ukene. Og hun er rask med å understreker at aktiviteten ikke skal være noe stress- eller skryteprosjekt.

Hyggelig å dele

– Det skal være hyggelige stunder, som frister til mer. Begynn med noe enkelt. Saft for eksempel, det eneste som kreves av regler er renslighet. Det gir en god følelse «å line opp  flaskene i kjelleren og fylle bæra i fryseren»,  og det er enda bedre å ta det fram og bruke det gjennom vinteren. Gleden ved å dele det jeg har laget med noen som synes det smaker nydelig, gjør det SÅ verdt jobben, sier hun.

Med sitt gode klima og mange hager har vestfoldinger mye frukt og bær å ta av, og mange føler nok på den dårlige samvittigheten, når gammel frukt rakes opp i hageavfallsposer. Om du ikke plukker eplene dine selv, er det mange andre som kunne tenke seg å høste, fryse, tørke, sylte eller safte dem.

Fruktdugnad.no er blandt dem som tar ansvar for høsting, distribuering og salg av andres frukt & bær. Frukt og bær som ellers ville gått til spille.
 

– Jeg ønsker å ta vare på ressursene som henger å dingler rundt i trær og busker her. Det er ikke vanskelig, men noe kan være tidkrevende, det er ikke noe hokuspokusmat dette her, sier Lisbeth.

Krever renslighet

Utstyret du trenger i prosessen er enkelt og det meste har du nok på kjøkkenet ditt allerede. Lisbeth sverger til saftkoker, stavmikser og dampkoker.

Med dampkoker forenkles hermetiseringen, og stavmikseren kjører fruktmosen myk og klumpfri.

Gjennom år med eksperimentering, prøving og feiling, jobber hun fremdeles etter innfallsmetoden.

–  Jeg bruker aldri samme oppskrift, det er bare å bruke fantasien og blande krydder, frukt og bær og lage egne smaksvarianter, sier hun.

Frøken Schønbergs kokebok fra 1952, ble hennes første oppslagsverk og siden har hun blitt inspirert av diverse kokebøker og artikler på nettet. 

– Er du helt uerfaren er det greit å få med seg det grunnleggende fra noen som kan det,  men siden er det gøy å  eksperimentere. Det eneste kravet er renslighet, sier hun. 

Det er viktig å bruke frukt eller bær av god kvalitet, fylle glass og flasker helt opp, ha rent arbeidsbord, rene redskaper.

Vask glass, lokk, flasker, strikker og korker, og sterilisere dem ved enten å koke dem i rent vann i to til tre minutter eller ha vann i en langpanne og legg glassene på rist i 20 minutter på rundt 150 grader.

– Vær forsiktig slik at du ikke brenner deg eller skitner til tuten før gummikorkene er på. Hjemmesylting og -safting gir middager, desserter, sauser, og drikker nye, spennende smaker. Nyt!

HAGENS LEKKERBISKEN: Bjørkesirup, ripsgele, hermetisrte plommer og pærer, eplemos ,syltetøy, saft og likør. Lisbeth Strømstad sylter, tørker, safter, fryser og heretiserer. Det meste bruker hun selv, men noe blir unike gaver.

HAGENS LEKKERBISKEN: Bjørkesirup, ripsgele, hermetisrte plommer og pærer, eplemos ,syltetøy, saft og likør. Lisbeth Strømstad sylter, tørker, safter, fryser og heretiserer. Det meste bruker hun selv, men noe blir unike gaver. Foto:

Artikkeltags