«Min fem år gamle gutt har nettopp avsluttet livets tredje skoledag. To timer gråt han den dagen. Det var fredag. Helg. Fri! Men det hjelper ikke når mandagen allerede føles altfor nær. Han «vil dø, så jeg ikke må på skolen igjen». Han har vondt i magen og er fysisk og psykisk sliten. Trygghetssirkelen er byttet ut med flotte, lange timeplaner og en skole som stolt fronter «læring fra første dag».».

Ordene tilhører en fortvilet mor som nylig tok kontakt med Sandefjords Blad, for å fortelle historien om hvordan sønnen på fem år har det etter overgangen fra barnehage- til skolelivet. Hele historien kan du lese her:

Av hensyn til barnet, har vi holdt både ham og skolen han nå går på anonym.

Men la det være sagt først som sist: Dette er uakseptabelt.

At barn kan være slemme med hverandre vet vi. Og at ting kan skje som en enkelthendelse vet vi også godt at kan skje.

Men når en fem år gammel gutt kommer hjem til mamma og pappa og sier at han heller vil dø enn å gå på skolen, fordi medelever gang etter gang har sparket og slått ham, så har det gått altfor langt.

Reaksjonene i ulike kommentarfelt hos Sandefjords Blad, har ikke latt vente på seg. Det reageres både mot skolen som ikke har ryddet opp, og mot foreldre.

– Jeg håper dette er tatt opp med lærerne og rektoren på den gjeldende skolen, sa Solveig Helgesen Wegger, seksjonsleder for skolene i kommunen, til SB.

Hun la til at skolene i kommunen vår jobber mye med å bygge vennskap, spesielt de første seks ukene.

Det er godt å høre at skolene har konkrete planer for hvordan de små skal møte overgangen fra ulike barnehage til skolen, slik at det bygges vennskap tidlig.

Men samtidig må den aktuelle skolen ta et skikkelig ansvar – for tiltakene som foreløpig er i iverksatt har åpenbart ikke vært gode nok når slikt skjer gang etter gang.

Jeg har selv en liten gutt på seks år som startet på skolen i august. Og det river virkelig i hjerterota å lese om at en på samme alder opplever noe slikt.

Og vi kommer heller ikke uten om at forebyggende arbeid mot mobbing starter i hvert enkelt hjem. Det er vår fordømte plikt som foreldre å prate med barna våre – både om hvordan de selv har det på skolen, men ikke minst også om hva de kan gjøre for at absolutt alle barn og unge skal ha det bra.

Både verbal og fysisk mobbing har potensial til å ødelegge livene til en person. Så alvorlig er det. Og derfor er det også så utrolig viktig at barnehager, skoler og vi voksne alle jobber knallhardt hver eneste dag for å unngå slike hendelser som denne femåringen har vært utsatt for.

For vi verken vil eller kan ha det slik i Sandefjord at et lite barn kommer hjem og sier han ikke vil leve lenger, fordi han gjentatte ganger har blitt angrepet av medelever.