Vi erkjenner like fullt en viss irritasjon. Over mangel på dialog. Over mangel på informasjon. Over mangel på respekt for innspill og invitasjon til dialog fra oss som faktisk skal leve og bo i dette området. Og kanskje viktigst av alt: Over mangel på respekt for politiske signaler og vedtak (les: Lokaldemokratiet).

I forrige runde sa byens folkevalgte nei, FAU-ledelsen sa nei, Sandefjords forretningsstrategi sa nei, kommunens handelsanalyse sa nei, barnehageledelsens sa nei og naboene (200 av oss) sa nei. Utbygger valgte like fullt helt åpenlyst ikke å forholde seg til politiske vedtak fattet i demokratiske organer i Sandefjord kommune, og forsøkte å presse prosjektet gjennom. Argumentet var, som det alltid er fra den delen av denne bransjen som jakter maksimum profitt framfor å bygge gode nabolag,: «Det er ikke økonomi i prosjektet om vi ikke får det som vi vil».

Som om det skal være politikerne eller nabolagets ansvar hvor den økonomiske smertegrensen går.

Politikerne halverte prosjektet

Heldigvis var våre folkevalgte modige nok til å sette foten ned. Prosjektet ble nær halvert i forrige runde. Forretning/detaljhandel ble heller ikke tillatt. Det takker vi for.

Nå viser det seg at utbygger likevel kan finne økonomi i et redusert prosjekt. Men selvfølgelig ikke uten nok en omkamp om tidligere vedtak. Utbygger krever omkamp om høyder, utforming, næring, enhetsfordeling m.m.:

  • Mønehøyde skal ytterligere opp (økning med opptil 1,5 kote).
  • Gesimshøyden skal økes.
  • Det er plutselig lagt til tekniske installasjoner over tak (opptil 1 meter på 30 % av taket).
  • Det skal åpnes for enheter knyttet til næring (omsorg) uten at dette er spesifisert ytterligere
  • Fordeling av enheter og areal mellom de to aktuelle feltene (BBB og BKB2) er fjernet. Ikke akkurat betryggende i en prosess der det er null tillit mellom utbygger og naboer. Vi skal altså akseptere dette uten å se hva en slik endring betyr i praksis?
  • Det skal ikke lenger stilles krav til at bebyggelsen «gis et preg av kjedede eneboliger».

Igjen strekkes altså strikken. Igjen skjer det uten noe dialog med oss som skal bo i dette området. Vi kobles igjen på i aller siste sving.

Boligpolitikk i Sandefjord

Høsten 2019 ble det laget en ny kommuneplan med ny fortettingsstrategi. I denne planen, som skal virke fra 2019-2031, legges det vekt på at Sandefjords fortettingssone er sentrum. Dette fordi «økt tetthet i sentrumsnære områder gir store fordeler knyttet til arealbruk, transport og byutvikling». Samtidig konkluderer planen, helt korrekt, med at «fortetting av etablerte boligområder gir utfordringer knyttet til eksempelvis bygningsmiljø, grønnstruktur og trafikk.»

Vi gjentar derfor: Hystadveien/Soleveien ligger utenfor planens definerte område. I den forbindelse kan det være verdt å minne om at kommunens egne kartlegginger også viser at Sandefjord har tilstrekkelig med boligreserver. Det er med andre ord ingen grunn til allerede nå å bryte kommunens egen, vedtatte fortettingsstrategi. Kartleggingene viser rett og slett at Sandefjord ikke har behov for å bryte sin egen fortettingsstrategi for boligblokkene beskrevet i dette prosjektet.

Vi minner samtidig om at siden sist denne saken var til politisk behandling har Soleveien opplevd betydelig boligbygging – nær Sole barnehage. I tillegg planlegges det å bygge 17 boenheter i i Soleveien 9a, 9b og 11. Infrastrukturen er under åpenbart press og kommunestyrets vedtatte fortettingsstrategi likeså. Vi ber våre folkevalgte om å vurdere helheten når viktige valg for vårt nabolag og våre bomiljø nå skal fattes. Det ligger nå an til ca. 60 nye boenheter i Soleveien.

Det skal tas hensyn

I Kommuneplan 2019–2031 har byens folkevalgte også slått fast at «ny bebyggelse skal ta hensyn til nærområdets eksisterende tomte- og bebyggelsesstruktur, bygningsvolum og – utforming». Det kan også være verdt å merke seg at kommunedirektøren i den nye kommuneplanen foreslår å senke utnyttelsesgraden vesentlig utenfor gang- og sykkelbyen for å bevare småhuspreget. I Soleveien 9a og 9b signaliserte administrasjonen at to etasjer passer best i dette området. Da må vel det også stemme 150 meter lenger ned i den samme veien?

Vi velger her å sitere omfattende fra kommuneplanen, som altså skal være førende for all utbygging og fortetting:

– I punkt 2.2.3 a står det: Ved fortetting i områder dominert av småhusbebyggelse bør nye tiltak ha småhuskarakter og størrelse/volum tilsvarende eksisterende bebyggelse i nærområdet. I områder dominert av frittliggende småhusbebyggelse (dvs. enebolig og tomannsbolig) bør det fortrinnsvis fortettes med samme boligtype.

– I punkt 2.2.3 c står det at «flere av følgende formingsfaktorer bør hentes fra eksisterende bebyggelse i nærområdet (ved fortetting):

  • Høyde
  • Lengde/bredde
  • Grunnflate
  • Volumoppbygging
  • Takform
  • Material- og fargebruk

Bryter med kommuneplanen

Videre konkluderte politikerne i planen med at «i nærområder med ensartet bebyggelse bør alle de ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse».

Forslaget fra utbygger bryter med kommuneplanen på alle disse faktorene, med unntak av takform – som ble kastet inn på slutten av siste runde. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Kommuneplanen definerer for øvrig frittliggende småhusbebyggelse som «et område der minimum ¾ av nærområdet (til tomten som skal bebygges) består av eneboliger, eventuelt med sekundærleilighet eller tomannsbolig.» Vi kan med trygghet si at nærområdet på Hystad/Soleveien består av ¾, eller mer, frittliggende småhusbebyggelse.

Vi, nær 200 naboer, ber om følgende:

Vi ber om at våre folkevalgte tar hensyn til fortettingsplanen de selv har vedtatt for Sandefjord – dette foreslåtte prosjektet ligger utenfor området definert i denne. Vi ber folkevalgte om å lytte til kommunedirektørens råd om å senke utnyttelsesgraden utenfor gang- og sykkelbyen. Konkret ber vi derfor om at:

  • Høyder i prosjektet kan ikke økes, det inkluderer også tekniske installasjoner, utover det som allerede er vedtatt.
  • Næring på området tillates ikke.
  • Fordeling av enheter og areal mellom feltene opprettholdes, slik vedtatt i forrige politiske vedtak.
  • Bebyggelsen skal fortsatt ha preg av kjedede eneboliger, slik vedtatt politisk i forrige runde.
  • Vi ber politikerne se på Soleveien i sin helhet. Det er flere store byggeprosjekter i gang, og flere under planlegging (totalt ca. 60 boenheter). Presset på infrastrukturen er betydelig og krysset Soleveien/Hystadveien blir stadig mer krevende. Vi minner også om at Soleveien er skolevei for mange barn – hvilket er en av flere årsaker til at FAU har vist stor skepsis til dette prosjektet.
  • Videre forstår vi at det skal finnes en fysisk modell – vist fram for kommunens saksbehandlere – for hvordan utbygger ser for seg foreslåtte endringer. Den har vi, ikke spesielt overraskende, aldri fått se. Vi forholder oss til tidligere politisk vedtatte tegninger, men ber om å få se den nye modellen og/eller tegningene før denne saken behandles.

Det er nok nå

Vi avslutter med å gjenta et lite hjertesukk. Vi som sender dette høringssvaret er ikke eksperter på kommunale regler og forskrifter. Vi er heller ikke arkitekter. Vi har ikke dette som jobb. Vi må svare på fritiden – og bruke sommerferien fordi kommunes saksbehandlere sender saken ut rett før ferien og med frist før skolestart. Vi har levd med usikkerhet siden prosjektet ble lansert i 2015. Det er nok nå. Det bør være grense for hvor lenge en utbygger kan bruke utmattelsesteknikker for å tvinge gjennom endringer.

Tidligere leder av hovedutvalget for miljø- og plansaker har i intervju i Sandefjords Blad vedgått at han angrer på flere boligprosjekter han var med på å godkjenne. Det står respekt av en politiker som vedgår feil. La ikke dette bli et boligprosjekt å angre på i årene som kommer. La ikke dette bli boligprosjektet som gjør fortettingspolitikk til lokalvalgets viktigste kampsak neste år. Dette er nemlig ikke fortetting – det er gjentatte forsøk på å tvinge gjennom en rasering av vårt nabolag.