Som rektor i nær 20 år kan jeg underskrive på at sekretærstillingen er «limet» i skolens organisasjon

Av

I forbindelse med covid-19- pandemien har en rekke yrkesgrupper fått en meget krevende utfordring i hverdagen. Det har blitt gjennomført omfattende smitteverntiltak knyttet til ansiktsmasker, visir, pleksiglass, spesialantrekk og tiltak knyttet til avstand, desinfisering og håndvask.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En yrkesgruppe som først i det siste har blitt bredt omtalt, er lærerne som daglig møter barn og unge i klasserommene og på skolens uteareal. Selv om det er innført gode smittevernrutiner ved skolene, vet alle som kjenner skolens hverdag, at det er vanskelig å etterleve slike rutiner fullt ut. Lærerne må møte smittefaren med smittevern begrenset til gruppeinndelinger, håndsprit, håndvask og avstandsregler.

I tillegg til utfordringene i forbindelse med covid-19 skal lærerne innføre nye læreplaner i høsthalvåret. Dette er et omfattende arbeid som krever betydelig samarbeid på tvers av fag og klassetrinn.

Betydelige utfordringer

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, gir i et intervju uttrykk for at mange lærere er på «felgen». Sykefraværet øker blant lærerne, og det er vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer. Engstelsen for å bli smittet er stor. I det hele oppleves det fra forbundets side at belastningen over tid kan skape betydelige utfordringer ved våre skoler, og spesielt for sårbare elevgrupper.

Det er også de færreste kommuner som har anledning til å kompensere for lærernes merarbeid med lønnsmidler eller ekstra fritid.

Støttefunksjoner er viktig

For 60 år siden var jeg elev på befalsskolen på Haslemoen i Solør, og en av de viktigste tesene som ble innprentet befalselevene av vår troppssjef, var at en avdeling i strid måtte sikres gode støtteelementer i form av sanitet, forpleining og transport. Denne åpenbare sannhet gjelder også for de yrkesgrupper som hver dag må møte utfordringen knyttet til covid-19.

Det er viktig at ledere tar støtteelementene med stort alvor for å sikre at førstelinjen holder sine stillinger.

For lærernes del gjelder dette støtteelementene vaktmester- og renholdstjenesten, og ikke minst at skolens servicetjeneste – skolesekretærene- kan fungere optimalt.

Nei til sentralisering

I rådmannens budsjettforslag som skal behandles i desember, er det foreslått å spare vel seks millioner kroner i merkantile ressurser (les: skolesekretærer) ved grunnskolene i kommunen. Forslaget har skapt betydelig oppsikt, og i sosiale mediene strømmer det på med ytringer som klart avviser en sentralisering av skolens fremste servicefunksjon.

En kampanje har allerede nådd over 1.000 underskrifter primært fra foreldre i grunnskolen.

De beskriver sekretærstillingen som «limet» i skolens organisasjon, og som rektor i nær 20 år, kan jeg underskrive denne beskrivelsen. Hvordan en kan samle denne tjenesten på et felleskontor er det mange som ikke kan forstå. Selv i våre dager kan en ikke sette plaster på en 1.-klassings kne ved hjelp av en PC, eller trøste en 4. klasse -jente som har fått vite at mor og far skal skilles.

Uklokt å svekke førstelinjen

I denne saken svekkes en av skolens støtteelementer på en måte som kommer til å få betydning for elevene, foreldrene og lærernes skolehverdag. Førstelinjen svekkes. Det er uklokt.

La oss håpe at politikerne i budsjettbehandlingen kan finne muligheter for omdisponeringer av seks millioner kroner, slik at en slipper å sentralisere skolesekretærene fra skoleåret 21/22 til skade for alle parter i skolesamfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken