Nordmannen og hans uteliv (Del 1)

Av

Når sommeren nå bryter løs for fullt, kommer Nordmannen forsiktig krypende ut av sitt vinterhi og gjør seg klar til noen intense uker, eventuelt måneder, med UTELIV: For dette formålet er Nordmannens hus utstyrt med større eller mindre utvekster som skal tjene som et midlertidig oppholdssted fram til høststormene igjen jager ham innendørs.

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

MeningerNordmannens hus kan framvise et variert utvalg av slike utvekster. De har hver sine navn og særtrekk, og for at Nordmannen skal kunne gjøre rede for hvor han til enhver tid oppholder seg i friluft, er det viktig å ha et bevisst forhold til begrepene og bruken av disse. Vi skal her omtale de kanskje mest kjente arenaene for Nordmannens uteliv, nemlig plattingen, terrassen, verandaen, altanen og balkongen.

Dersom vi begynner nærmest bakken, noe som slett ikke er unaturlig, finner vi to varianter: PLATTINGEN er den mer enkle, folkelige og sparsommelig utstyrte typen, bestående av kanskje ikke mer enn et enkelt lag planker. Den kan gjerne være hjemmesnekret, og behøver slett ikke være helt i vater. Primitivt, kanskje, men dersom hensikten primært er at den skal utgjøre et relativt stødig underlag for diverse UTEMØBLER, kan denne innretningen absolutt være tilfredsstillende.

Jørund Holst-Hansen.

Jørund Holst-Hansen. Foto:

Noe mer avansert og fornem er nok TERRASSEN, som kan være bygget av både trevirke, steinheller, fliser m.v. og som dessuten gjerne kan være inngjerdet, prydet med vakker beplantning og utstyrt med ildsted, utepeis e.l. Ikke minst forventer vi oss av en terrasse at det er utført et fagmessig forsvarlig grunnarbeid, noe som skal hindre at det oppstår skjevheter, råte o.a. elendighet som vi heller kan overlate til plattingen.

En terrasse er, som navnet antyder, en konstruksjon som er plassert i nærkontakt med, for ikke å si direkte på BAKKEN. Terra betyr jord, bakke. Sånn er det! Likevel ser vi stadig omtalt TAKTERRASSEN! Selv på høye blokker i de store byene anlegger man avanserte hager på taket og kaller det terrasser.  Dette er en variant som, til tross for at den altså rent språklig sett må være svært tvilsom, kan gi fantastisk utsikt, mye sol og sannsynligvis færre småkryp av typen maur o.l. enn det man utsettes for på bakkeplan. Takterrassen er absolutt mest vanlig på hus med FLAT takkonstruksjon. Å legge en terrasse på et saltak ville være høyst problematisk, ved at man f.eks. risikerer at utemøblene stadig glir ned på bakken.

VERANDAEN kan variere i størrelse og kan utformes på en rekke måter, men har en tendens til å være tettere integrert med resten av huset, nærmest bygget sammen med det. Den vil imidlertid, for ikke å bli forvekslet med terrassen, gjerne ha en plassering noe høyere over bakken. Prinsipielt sett kan verandaer være tilknyttet alle husets etasjer, også selv om huset skulle være over gjennomsnittet høyt. En veranda i 1. etasje kan gjerne ha en trapp ned til bakkeplanet, og vil således kunne benyttes som en ekstra inngang til huset. Eller utgang, om man vil. Dersom den aktuelle utendørskonstruksjon er utstyrt med VERANDAKASSER, kan vi trygt gå ut fra at vi snakker om en veranda, og altså ikke om en terrasse eller balkong. Det ville jo være høyst problematisk å plassere verandakasser på en balkong.

Når det er snakk om en BALKONG, handler det om en svært liten veranda, som til gjengjeld sitter ganske høyt og utilgjengelig oppe på veggen, og derfor heller ikke har noen trapp ned til bakken. Særlig dersom den er så liten at den ikke kan benyttes til stort annet enn lufting av sengetøy, samt som inngang for nattefriere. Når disse, altså nattefrierne, ikke har mulighet til å klatre opp til balkongen, kan de gjerne stå under den og f.eks. framføre en serenade til eget luttakkompagnement til ære for sin kjære, som da vil komme rødmende ut på balkongen iført nattkjole. En svært romantisk scene, som dermed også er mye brukt i litteraturen.

En spesialutgave av dette er SLOTTSBALKONGEN, som det i vårt land strengt tatt bare finnes ett eneste eksemplar av, og hvorfra den kongelige familie som kjent vinker til folket på 17. mai. (Og folket vinker tilbake!) Denne fyller imidlertid slett ikke kriteriene for å være en balkong: Den er altfor stor, og det er heller aldri blitt observert lufting av kongelig sengetøy derfra. På den annen side innrømmer vi at det rimer godt med «Kongen på balkongen», så sånn sett gir dette gode poetiske vibrasjoner.

Vi må naturligvis også nevne ALTANEN, selv om det her er vesentlig verre å gjøre godt rede for hva slags konstruksjon dette egentlig er snakk om. Definisjonen «gulv utenfor en bygning, over 1.etg» tyder på at det vil bli lett å forveksle altaner med verandaer. Når det samtidig opplyses at en altan ofte har form av en takterrasse, kan forvirringen lett bli total. Av disse grunner er det endog gjort forsøk på å erklære dette begrepet for håpløst gammeldags og utgått av språket. De som måtte ha en slik, en altan, på sitt hus, bør derfor passe godt på den, og eventuelt erklære den verneverdig.

Nå vil nok noen savne en omtale av karnappet, vinterhagen, og ikke minst PARTYTELTET, idet de hevder med styrke at det er her, altså i partyteltet at Nordmannen tilbringer sin sommer. Dette er i og for seg helt korrekt, og vi kjenner jo til at et partytelt også om ønskelig godt kan plasseres på en platting, en terrasse eller en veranda. Siden temaet for disse betraktninger utelukkende er Nordmannens UTENDØRSLIV om sommeren, ville det likevel bli noe merkelig å skulle fordype seg inn i noe så lummert og innestengt som et telt på en varm sommerdag. Vi innrømmer likevel at siden både terrasser og verandaer prinsipielt sett også kan ha et overbygg til vern mot vind og regn, må vi ha forståelse for at et enkelt telttak over terrassen likevel må kunne aksepteres.

Mange hus kan være utstyrt med ikke bare én, men flere av disse konstruksjonene. Dette har sammenheng med at når Nordmannen oppholder seg utendørs i den lyse og (relativt) varme årstid, om den er aldri så kort, vil han gjerne gjøre det hele tiden, eller så ofte og mye som mulig. Siden solen som kjent beveger seg (fra øst mot vest) vil store, men varierende deler av huset til enhver tid bli liggende i skyggen i løpet av dagen. Det er selvsagt mulig å tenke seg en ordning der huset, med sin veranda eller balkong m.v. roterer, slik at denne (balkongen, verandaen osv.) alltid vender mot solen. Siden dette likevel blir uforholdsmessig komplisert og plasskrevende, og ikke minst dyrt, er det mer vanlig å lage en enkel platting mot øst (til bruk ved morgenkaffen) og en større, mer imponerende og velutstyrt veranda mot sør/vest der man kan nyte middags- og/eller kveldssolen. Eller, om ønskelig, helt omvendt.

Alt dette blir det, som man forstår, ikke helt enkelt å holde styr på. Desto enklere er det i Spania, der både veranda, altan og balkong kan betegnes med samme ord, nemlig BALCÓN. Spanjoler har tydeligvis et mer lettvint forhold til dette, noe som kan skyldes at de også har flere soldager og høyere middeltemperatur enn i Norge, og følgelig kan tilbringe en vesentlig større del av livet utendørs.

Med disse klargjørende betraktninger er det å håpe at Nordmannen gjennom sommeren greier å holde rede på disse ulike begrepene. Det er som kjent lett å gå seg vill, og både for Nordmannen selv og for hans nærmeste familie kan det være praktisk å vite hvor han til enhver tid egentlig befinner seg.

Del 2 publiseres søndag

Artikkeltags