Det er ikke det at Sandefjord ikke er flott i ferien. Plassen er jo et lite paradis på planeten. Men det er ugreit med alt som følger med på kjøpet når man skal tilbringe sommerferien hjemme. Da tenker jeg ikke på den trivelige byen med vakre blomster, parker og lukten av sjø. Jeg ser ikke for meg brygga, stranda eller solstrålene som dupliserer seg via havflata. Det er alt som skal gjøres, burde vært gjort og det man ikke har rukket, som sniker seg inn i bevisstheten og slår feriepiloten i hodet med skaftet av en støvsuger.

Jeg pleier ikke vanligvis å dra fingrene over enden på ei bokhylle, telle smuler på kjøkkengulvet eller kikke inn på ungenes rom og lure på hvorfor jeg ikke hørte at bombene ble sluppet.

Men alt er der. Det er bare det.

I år må jeg grave dypt etter feriefølelsen.

Jeg skal bo hjemme og vet hvor vaskebøtta står, hvordan komfyren virker … og jeg kjenner både oppvaskmaskinen og vaskemaskinen godt. Ferien skal bedrives det stedet hvor alle tingene til en familie på fem bor. Det er ikke nok å drive hotellet alle de andre 351 dagene i året. Jaggu ble det ikke fullpensjon de siste 14 også. Jeg gjør for all del ikke alt alene, men det er et under om noe skjer uten at man spør ungdommen (fem ganger).

– Jeg gjør det heller selv. Det tar kortere tid, sa mamma alltid, da jeg var på samme alder.

Boomerang.

Vi skal ta en tur på vannet, når været tillater det. Det kan bli kos. Men jeg vet hva oppgaven består i.

Ikke kom drassende med at båtlivet er enkelt med fem mennesker på tur. Ikke si at det bare er å sette seg ned på et svaberg med en bok, når ungene hele tiden lurer på hvor de har badetøy, slippers og redningsvest. Opp og ned i båten. Hopp i land 15 ganger. Og når du har satt deg ned skal fire smøres på ryggen og kaffen er kald. Og ikke minst all handling og pakking i forkant. Dette må planlegges godt. Har du ikke melk i literskartonger med på vannet, så passer de ikke inn i minikjøleskapet.

Om jeg er blitt gammel kjerring før tiden kanskje? Nei. Men jeg har behov for ferie. Og nå må jeg bare ta meg sammen for å trives i rotet. Jeg bretter opp ermene. Ferien starter til mandag!

Det handler kun om fokus. Det skal ikke stilles skarpt på brukte tallerkener i stabel, uoppredde senger og hybelkaniner.

Og nåde den gjest som tenker annerledes.

Min kloke venninne sa: – Dere er hjertelig velkommen til oss på sparket, men dette er et sommerhus. Vi har ferie og da ser det ut deretter.

Lykke til – om det er noen der ute, som har det på samme vis! Kommer jeg på besøk, så skal jeg lukte på blomstene, nippe til kald drikke og dra solhatten ned.