Det er kun spilt seks seriekamper, men tilliten til SF-treneren har vært tynnslitt i flere uker.

Spillerne ga allerede før seriestart uttrykk for at Powell hadde vært for utydelig, noe svensken også tok selvkritikk for ved flere anledninger.

Etter hva SB erfarer har det heller ikke i trenerteamet vært gull og grønne skoger de siste ukene.

Et prosjekt som var vanskelig nok i seg selv, blir enda vanskeligere hvis ikke alle går i samme retning. Men det kommer jeg tilbake til.

Faktumet er at SF har plukket for få poeng. Prestasjonsmessig har det heller ikke vært mye å skryte av. Guttane skal faktisk si seg godt fornøyd med de fem poengene de har karret til seg ut ifra spill og sjanser.

Det er for dårlig.

LES OGSÅ: Kastrati om Tromsø-tapet: – Katastrofe

– Avhengig av tillit

Og akkurat det ansvaret ligger hos Magnus Powell. Sånn er det å være fotballtrener. Det vet Powell, spillerne, trenerne og fansen. Urettferdig eller ei, sportslige resultater er først og fremst en fotballtreners ansvar.

Riktignok er det fortsatt «early days». Det er mulig å snu den tøffe starten om til noe positivt, men da tror jeg SF er avhengig av at alle mann står bak treneren 100 prosent, uansett hvem han eller hun er.

Slik er ikke situasjonen nå. Lojalitet og lagmoral er vel og bra, men over tid er dette neppe nok.

Om Powell er rett mann eller ikke for SF, er svært vanskelig å svare på etter kun tre måneder. Sandefjord Fotball er tross alt en liten klubb med små ressurser. Det er en grunn til at klubben aldri har klart å overleve to år på rad i Eliteserien.

Hvis SF fortsetter som de har gjort hittil denne sesongen, skjer ikke det i år heller.

Det nåværende poengsnittet på 0,83 hadde gitt 25 poeng og trolig nedrykk. Nå venter Brann, Lillestrøm, Vålerenga, Odd, Sarpsborg 08 og Strømsgodset i de seks neste kampene. På papiret er det enda tøffere enn de seks første.

Kunne Magnus Powell ha gjort en bedre jobb?

Absolutt. Men det er han ikke alene om.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

– Oppsiktsvekkende

Det er nemlig et stort og tydelig men i denne saken, et men som ble ytterligere forsterket da både Egersund og Levanger bekreftet følgende til Sandefjords Blad: SF snakket ikke med administrasjonen i noen av klubbene før de ansatte Magnus Powell.

Ingen kontakt med daglig leder eller sportslig leder i Levanger. Ingen kontakt med daglig leder eller styreformann i Egersund.

Det er i beste fall oppsiktsvekkende.

LES OGSÅ: Powell etter svak poengfangst: – Det får styret fokusere på

For snaut to uker siden avsluttet SF kontrakten med Berenike Wulfsberg. Hun kritiserte rekrutteringsprosessen ved ansettelsen av Powell. Dette ble ikke tatt godt imot av SF, og Wulfsberg ble fortalt at det «ikke ligger under hennes virkeområde i klubben».

For dem som ikke har lest intervjuet, sier den tidligere markedssjefen blant annet at referansesjekken ved Powell-ansettelsen ikke holdt faglig nivå. Hun har sikkert ikke hatt innsyn i hele prosessen, men de siste avsløringene gir definitivt uttalelsene hennes mer tyngde.

Daglig leder i SF Per Ketil Berg svarte at SF hadde sjekket referanser. Det er vel og bra, og det er nok få som tviler på at de har snakket med flere om Powell før de ansatte ham.

Men at man ikke snakker med verken ledelsen i Levanger eller Egersund før ansettelsen, er etter min mening kritikkverdig. Dette er tross alt de to eneste klubbene Powell har vært hovedtrener i.

Referansesjekk, ja. God nok? Høyst diskutabelt.

Ansatte i det nåværende trenerapparatet skal etter hva SB erfarer ha vært inkludert i prosessen, men ikke i de avsluttende intervjuene med de siste trenerkandidatene. Det virker også noe snodig utenfra – spesielt med tanke på at klubben sverget så hardt de gjorde til å spille ett system, men også fordi den nye treneren skulle jobbe med dette teamet, og ikke ta med seg «egne» folk inn i trenerapparatet.

LES OGSÅ: Berenike Wulfsberg: – Det bør være med folk med fotballkompetanse i en rekrutteringsprosess

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

– Flere spørsmålstegn

Og da har vi ikke touchet formasjonsdiskusjonen og sportsplanens påvirkning, som man kan sette spørsmålstegn ved flere ganger:

  • Februar 2017: 3-5-2-formasjonen blir nedfelt i SFs nye sportsplan. Lars Bohinen bytter til 3-4-3 før sesongstart, som for øvrig var nevnt som alternativet i sportsplanen.

Allerede her var mange kritiske. Formasjonen har imidlertid vist seg som en suksess i 1. divisjon, og i 2017 klarte man å berge eliteseriekontrakten - mot alle odds.

Akkurat det er lett å glemme, spesielt etter at høstsesongen var så mager som den var. Men SF slapp inn nest flest mål i fjor, og viste nedrykkstakter i de 10 siste kampene.

Alt dette var med Lars Bohinen ved roret, selve drivkraften og årsaken til at folk snakker om en trebackslinje i Sandefjord den dag i dag.

  • Desember 2017: Bohinen takker for seg, og SF starter jakten på en ny trener, med et klart ønske om å fortsette med trebackslinja.

Dermed kom spørsmålene igjen. Begrenser formasjonsdelen av sportsplanen jakten på ny trener? Vil man utelukke en god kandidat hvis treneren ikke vil spille med tre spillere bak?

Ved å være så klar og tydelig på å spille med et trebackssystem, lå det i kortene at ganske mange gode trenere ville være uaktuelle. Samtidig er antallet trenere som praktiserer systemet stort nok til å finne en passende kandidat.

  • Januar 2018: Klubben ansetter «4-4-2-mannen» Magnus Powell, som nå skal spille 3-4-3 eller 3-5-2 med SF.

Mens de fleste satt og ventet på en trener med et brennende hjerte for et trebackssystem, kom Powell inn dørene på Komplett Arena.

En mann på vei opp og frem, som så på SF som et steg frem i karrièren. Det var viktig for klubben, og det skjønner vi. Det mange ikke skjønte, og som i etterpåklokskapens navn virker som en feilvurdering, var å fortsette med formasjonen innfelt i sportsplanen.

«Enten bør man ansette en 3-4-3-trener, eller så burde Powell få spille 4-4-2» ble det sagt i mang en diskusjon.

Et naturlig spørsmål, og her mener jeg personlig at SF bommet.

LES OGSÅ: Tromsø kjørte over SF

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

–  Forstår at han ikke byttet tidligere

Magnus Powell var selvsagt klar over trebackssystemet da han signerte en toårskontrakt med klubben i januar. Han sa seg villig og var interessert i å jobbe med 3-4-3, selv om han nærmest utelukkende har brukt 4-4-2 som trener.

Da var datoen 16. januar.

Det var under to måneder til seriestart. Flere sentrale spillere var også skadet i store deler av oppkjøringen.

Om ikke oppgaven var tøff nok allerede, gjorde ikke SFs nedfelte formasjon den noe enklere.

«Å begynne å øve på nye ting på øverste nivå, er sjelden eller aldri en vellykket løsning», som NordicBets fotballekspert Joachim Jonsson skrev i en kommentar i mars.

Så er spørsmålet: Burde Powell ha byttet formasjon tidligere når man så hvordan det gikk i treningskampene før sesongen?

Godt mulig, men jeg forstår også hvorfor han ikke gjorde det.

Vi snakker tross alt om under tre måneder.

Kun fire seriekamper var spilt:

  • Den første kom mot Molde, et medaljejagende lag SF taper 9 av 10 kamper mot på Aker Stadion. Med tanke på den korte oppkjøringen Powell fikk med laget, pluss skadeproblematikken, ble det ikke forventet stort der - selv om prestasjonen i 0-5-tapet var skremmende.
  • Så fikk Powell tre uker på å forberede seg til neste kamp, og hentet inn to nye spillere. 4–1 mot Start ga også håp om bedring, selv om det skal sies at SF var dødelig effektive.
  • Den påfølgende kampen mot Stabæk var middelmådig, og tidvis svak, mens Ranheim-kampen tre dager senere var elendig. Så byttet man altså formasjon, etter fire seriekamper.

– Kom ikke til dekket bord

Nå har man spilt tre kamper med 4-4-2. Med et tett kampprogram har SF faktisk kun hatt ti fellestreninger siden man gikk over til ny formasjon.

Til tross for dette, er det flere som allerede vil ha svensken bort fra Komplett Arena.

Hvis tilliten er så tynnslitt blant spillere og trenere at det er nødvendig, kan man diskutere saken.

Men hvis argumentet for dette er spill eller resultater, er jeg sterkt uenig.

Torsdag denne uka har 43-åringen vært ansatt i 100 dager. Man har spilt seks seriekamper og det er 12 dager siden man byttet formasjon. Det er ikke mye tid, det!

(Kommentaren fortsetter under bildet)

 

Magnus Powell kom på ingen måter til dekket bord på Komplett Arena. Det er vanskelig nok å overleve med et av seriens laveste budsjetter.

Å skulle tilpasse sine egne prinsipper til en for Powell helt ny formasjon, i sin første sesong som hovedtrener på øverste nivå, gjør ikke saken enklere.

LES OGSÅ: – Hentet aldri inn referanser fra oss

Sportslig venter det nå flere tøffe kamper, og først ut er serieleder Brann førstkommende søndag.

Og selv om prestasjonsnivået tidvis har vært labert hittil, vet vi fra fjoråret at det bor mer i dette laget enn hva som ble vist på Alfheim søndag kveld. Som sandefjording håper jeg også som mange av dere at SF snur skuta. Klubben har fortsatt alle muligheter til å både overleve og overraske i Eliteserien 2018.

Men rykker klubben ned med knapp margin i år, etter to poeng på tre hjemmekamper mot Stabæk, Ranheim og Kristiansund, vet jeg hvor jeg retter mesteparten av skytset. Og det er ikke mot Magnus Powell eller en eventuell ny hovedtrener.