Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Svaret på spørsmålet er heldigvis «Nei».
Vi trenger ikke å ødelegge naturen for å redde klimaet, men vi må bruke arealene våre mer effektivt og annerledes enn det som har vært gjort tidligere.
Fornybar energi og naturrestaurering
Som skrevet i Meldingen vår til NVE, med forslag til utredningsprogram for Sem solkraftverk, vil vi undersøke om vi kan restaurere deler av myra i forbindelse med et solkraftverk. Det er ikke uvanlig at man bruker fornybarprosjekter til å forbedre våtmarksområder eller natur i andre land. Vi er for eksempel vant til å utbedre myr og gjøre naturrestaurering i forbindelse med etablering av vindkraft i Skottland, og i Tyskland tillater man solkraft på myrarealer om dette forbedrer vannsituasjonen i myra.
Dette sjokkerte Tormod – nå har han samlet inn flere hundre underskrifter: – Det blir helt feil å plassere solcelleanlegget her
Når det gjelder restaurering av Akersmyra, er det foreløpig usikkert om dette lar seg gjøre. En restaurering forutsetter at det finnes tilstrekkelig med torv for å gjenetablere et myrhabitat for torvmoser. Det kan være at 60 år med drenering i forbindelse med skogsdrift har omdannet for mye av den opprinnelige torven til at en restaurering lar seg gjennomføre på en praktisk måte.
Fra en naturverner sitt ståsted kan man skjønne at man helst vil forsøke å omgjøre arealet til ny natur, men per i dag er Akersmyra et areal med kommersiell skogsdrift, skogen er felt og ny skog er plantet. Solkraft vil i dette tilfelle bety en alternativ form for kommersiell utnyttelse, som i tillegg vil kunne bidra til en restaureringsprosess av den opprinnelige naturen, og vil dermed heller reparere enn ødelegge natur.
Bilde fra den nordlige del av akersmyra som ble hugget i 2021
Vi må effektivisere arealbruken
I forbindelse med skogsdrift i Norge de siste 100 årene har det blitt drenert betydelige arealer med våtmark. Opp mot 6000 km² har blitt drenert, og restaureringsprogrammet til myndighetene har så langt restaurert 1-2 promille av dette arealet. I dag bruker vi mellom 50.000 – 80.000 km²av den norske naturen til skogsdrift, og årlig brenner vi tilveksten fra ca. 7000 km² med skog i form av ved og biobrensel og får 5 TWh med energi.
Må vi ødelegge naturen for å redde klimaet?
Hadde vi brukt bare 10% av arealet som trengs for tilvekst av biobrensel til solenergi som på Akersmyra, eller en kombinasjon av sol og vindkraft, kunne vi produsert 40TWh med kraft, som er kraften energikommisjonen sier vi må bygge før 2030, for å oppfylle klimakrav og legge til rette for fremtidens arbeidsplasser.
Hvorfor er da ikke Naturvernforbundet mer opptatt av hvor effektivt vi utnytter naturen vi bruker, istedenfor for å være prinsipielt mot ny fornybar energi?
CO2-opptak i skog
I sitt leserinnlegg sier Finn Hauge videre at «det å dekke myra med solcellepaneler bidrar til utslipp av CO2». Dersom solkraftverket ikke blir bygget, vil skogen som er plantet på Akersmyra få vokse opp, den vil da, få vokse opp, og vil den ta opp ca. 120 tonn med CO2 i snitt per år.Dette tilsvarer utslipp fra 10 personer.
Hvor mye globale utslipp blir redusert om solkraftverket blir bygget, er ikke godt å si. Men dersom kraften fra solkraftverket blir brukt til å elektrifisere Yara sin gjødselproduksjon på Herøya, vil det tilsvare 10.000 tonn i reduserte utslipp per år. Går kraften til elektrifisering av resten av personbilparken i Sandefjord og Tønsberg, vil dette utgjøre ca. 60.000 tonn. Skal vi få ned utslipp, må vi elektrifisere, og redusere vår bruk av fossilt brensel.
Om forholdene ikke ligger til rette for restaurering av myr på Akersmyra, vil vi sannsynligvis kunne heve vannspeilet på området noe, slik at vi bremser utslippene som skjer i forbindelse med nedbrytning av lavereliggende torvlag i dag.
Norge henger etter
Mens alle våre naboland satser tungt på ny fornybar energi, skjer det nesten ingenting i Norge.
I Sverige er utbyggingstakten på vindkraft stor nok til å elektrifisere den norske sokkelen på halvannet år, mens utbyggingstakten på solkraft i Danmark er 10 ganger så høy som i Norge. Til og med Ukraina bygget mer vindkraft enn Norge i 2022.
Utbyggingstakten går tregt i Norge først og fremst på grunn av motstand fra blant annet Naturvernforbundet. Vi tror Naturvernforbundet gjør naturen en bjørnetjeneste med å protestere mot alle prosjekter lokalt, istedenfor å se ting i fugleperspektiv. Det er faktisk ikke så mye areal som skal til for å få til en elektrifisering av Norge, og noe av dette arealet er allerede sterkt påvirket.
Videre heier vi også på dem som ønsker å installere sol på tak, men vi mener at vi trenger begge deler. Dersom vi skal få en betydelig solkraftproduksjon, må vi utnytte regionalnettet vårt, og det forutsetter noen større bakkeanlegg her og der.