Storbank advarer: – Vi tror på en varig svak krone

(Nettavisen) DNB Markets er torsdag ute med sin seneste store markedsrapport, den forrige rapporten kom i januar. I den rapporten var en av spådommene en styrking av kronen mot dollaren, vinden hadde snudd. Det har den ikke, den enda svakere norske krone kronen er nå det heteste temaet i markedet, og det ser ikke lyst ut fremover for kronen.

– Vi tror på en varig svak krone og venter at en euro om ett år vil koste tolv kroner. Kronesvekkelsen er ikke ferdig, den er kommet for å bli og legger press på Norges Bank, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen.

– Og hva betyr det?

– At Norges Bank setter renten opp til 4 prosent. Vi venter økninger i mai, juni, august og september, svarer Haugland.

Hvis de prognosene slår til, må låntakere om et halvt år regne med boliglånsrenter godt oppe på 5-tallet. Et boliglån på 3 millioner kroner kan gi en rentesmell på 30.000 kroner før skatt i året, 2500 kroner i måneden.

LES OGSÅ: Robin merker at alle får trangere kår: – Noen blir faktisk lettet når vi kommer

Demper det verste

En euro kostet onsdag ettermiddag hele 11,74 kroner. Vi må som grafen under viser, tilbake til koronapandemien i april 2020 for å finne en svakere krone. En stigende graf betyr en svakere krone, og utviklingen har nå pekt feil vei for kronen siden august 2022.

En svakere krone betyr dyrere varer vi må kjøpe inn fra utlandet og gjør det dyrere å feriere i utlandet. Det positive er at norske varer blir mer konkurransedyktige, det er bra for norsk industri.

– Hva har hovedskylden for den svake kronen?

– Kronen må ta en god del. Vi har satt prognosen ut fra at Norges Bank hever renten til 4 prosent. Renteøkningene kan bare dempe kronesvekkelsen, sier Haugland.

– Hva er hovedårsakene til en varig svak krone?

– Norge er ikke lenger like attraktivt å plassere pengene i. Vi har ikke lenger en spesiell status som en økonomi med veldig høy og stabil vekst, vi er blitt mer som andre land.

– Og det skyldes?

– At olje og gass utgjør en stadig mindre andel av norsk økonomi, en næring som har gitt oss store inntekter. Vi skiller oss fortsatt klart ut med våre solide statsfinanser, men de pengene blir jo plassert ute, svarer Haugland. Hun sikter da til de enorme verdiene i Oljefondet.

LES OGSÅ: Kjøper opp Sandefjord-selskap: – Vi vil eliminere rekkeviddeangst

Det dabber av

Haugland sier Norge har gått fra å være et land med sterk driv i økonomien og en god produktivitetsutvikling, men vi er ikke der lenger. Impulsene fra oljenæringen dabber av. Og så har vi ikke lenger en høyere rente enn i andre land, snarere tvert imot.

– Inntrykket internasjonalt er at Norges Bank har problemer med å holde tritt med landene rundt oss når det gjelder å sette opp rentene. Det skyldes den høye gjelden hos husholdningene, der mange har flytende boliglånsrenter.

– Vi tror rentene i Europa skal opp til 4,25 prosent. For at det skal bli attraktivt å plassere penger i Norge. må renten opp til i hvert fall 5 prosent. Men det er ikke rimelig, fordi det får store konsekvenser for norsk økonomi, sier Haugland.

DNB mener Norges Bank må ta det siste renteklyvet opp til 4 prosent for at kronen ikke skal svekke seg enda mer. Veksten i norsk økonomi vil derfor dempe seg med de høyere rentene, men DNB spår en myk landing og heldigvis ingen krasjlanding.

– Nei, da ville ikke Norges Bank ha hevet renten så mye og latt den forbli på det nivået som vi tror, sier sjeføkonomen. Spådommen er at styringsrenten i Norges Bank de nærmeste årene blir liggende på minimum 3,25 prosent.

Garantert renteøkning

Torsdag 4. mai er det rentemøte i Norges Bank. Da settes styringsrenten opp fra 3 prosent til 3,25 prosent, men det kommer ingen nye renteprognoser fra sentralbanken, det skjer først i juni.

– Vi tror Norges Bank i neste uke vil oppsummere at det er mange faktorer som har utviklet seg sterkere enn ventet. Internasjonale renter begynt å trekke opp, særlig i Europa. Norsk økonomi har gått bedre enn ventet, og økonomien knekker på ingen måte under av dagens rentenivå, sier Haugland.

Lønnsoppgjøret i industrien er nylig i havn, med en ramme på 5,2 prosent. Offentlige ansatte krever enda mer. DNB tror på en prisvekst i år på 5 prosent og en samlet lønnsvekst på hele 5,5 prosent. Det skyldes at det gis en del i lokale tillegg.

– Ja, i våre anslag blir det en forbedring i kjøpekraften, sier sjeføkonomen. Det er den positive meldingen, og DNB tror lønningene vil stige en god del mer enn prisene de to nærmeste årene.

Slutt på kjøpefesten

Men det er likevel slutt på kjøpefesten. Etter en vekst på nesten 7 prosent i det private forbruket i 2022, ligger det an til en liten nedgang i år. DNB tror veksten havner rundt lave 1 prosent i 2024 og 2025.

– Og det gjør dere til tross for en betydelig vekst i kjøpekraften?

– Det er de økte rentene som er hovedårsaken, pluss at arbeidsmarkedet ikke blir like sterkt fremover. Sysselsettingsveksten stagnerer, som ikke gir en like sterk vekst i inntektene. Sparingen vil falle ytterligere i år, for så å ta seg opp igjen, svarer Haugland.

Husholdningenes reserver etter pandemien er i ferd med å tømmes, som begrenser forbruket.

Fra å ha en sparereserve på litt i overkant av 200 milliarder kroner i 2021, falt reservene til 150 milliarder i 2022 og med DNBs anslag til om lag 60 milliarder i år. Og neste år tror DNB at reservene er nesten borte.

LES OGSÅ: På fire år har dobbeltsporet på 14 kilometer blitt 1,3 milliarder kroner dyrere