Gå til sidens hovedinnhold

Stortingspresidenten og pendlerboligen: Som Ole Brumm: «Ja, takk begge deler»? 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rettsvillfarelse

Det ligger i selve ordet; å fare vill, det vil si å ha en feilaktig (uriktig) oppfatning av rettsreglene. I et komplisert samfunn, der det meste av vår hverdag er regulert av rettsregler, er det åpenbart at ingen av oss kan ha den riktige oppfatning av alle lover og forskrifter som gjelder til enhver tid, heller ikke advokater eller for den saks skyld dommere.

Men hva skal til for at vi skal slippe unna med vår uvitenhet eller feiloppfatning?

Straffeloven fra 1902 ga retten en snever adgang til å frikjenne på grunn av rettsvillfarelse. Den måtte være «unnskyldelig». I straffeloven fra 2005 som nå gjelder, er adgangen til å frikjenne gjort noe videre. Lovens § 26 om rettsuvitenhet bestemmer at «den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.» Uaktsom er den som «handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides», jf. straffeloven § 23.

Bedrageri og skatteunndragelse?

Flere stortingsrepresentanter er nå under etterforskning for mulig brudd på retningslinjene for tildeling av Stortingets pendlerboliger. Dersom det foreligger brudd på reglene, reiser det spørsmål både om det foreligger bedrageri overfor Stortingets administrasjon og/eller om det foreligger skatteunndragelse. Politiets etterforskning vil forhåpentligvis gi oss begrunnede svar på spørsmålene.

– Jeg burde ha spurt selv

Mer interessant nå er daværende stortingspresident Eva Kristin Hansens forklaring om det påståtte bruddet på retningslinjene om tildeling av pendlerbolig. På spørsmål fra NRK om hvordan regelbruddene kunne skje svarte hun: «Det skjedde jo fordi jeg ikke visste at det var en tolkning som lå til grunn siden 2009 som jeg ikke kjente til, og som aldri har blitt etterspurt. Jeg burde ha spurt selv.»

Pendlerbolig tildeles ifølge retningslinjene «stortingsrepresentanter som under funksjonstiden er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget.»

Sa ikke fra

Eva Kristin Hansen er 48 år og har hatt plass på Stortinget siden 2005. Grunnlaget for at hun fikk tildelt pendlerleilighet var at hun var folkeregistrert i Trondheim, hun leide hybel og betalte leie til en ikke ukjent politiker, Trond Giske. I 2014 skjedde det imidlertid en endring fordi hun da, sammen med ektemannen, ble medeier i et bolighus på Ski, 29 km unna Stortinget. Hun opprettholdt imidlertid folkeregistreringen i Trondheim og unnlot å opplyse om huskjøpet på Ski.

Eva Kristin Hansen påberoper seg altså rettsvillfarelse fordi hun i samme intervju anfører at «når stortingspresidenten misforstår, da tenker jeg at også andre kan misforstå. Det er viktig å ha klare regler.»

Sørget for begge deler

Retningslinjene åpner for to alternativer, enten folkeregistrering eller lengre avstand enn 40 km. Hansen sørget for begge deler. Formålet med reglene er jo at de som faktisk bor mer enn 40 km fra Stortinget, er berettiget til pendlerbolig, men altså ikke de som bare bor 29 km fra Løvebakken. I egenerklæringen om pendlerbolig heter det at leieverdien for pendlerboligen er skattepliktig dersom boligen er ansett som representantens faste (eneste bolig). Bosted i Trondheim ga altså rett til pendlerbolig på grunn av avstanden til Oslo, og skattefritak ble oppnådd ved at pendlerboligen ikke var hennes eneste.

Som Ole Brumm: «Ja, takk begge deler»?

Kommentarer til denne saken