Tett bebyggelse i strandsonen i Sandefjord gjør det nærmest umulig å komme seg til sjøen for Sandefjord Dykkeskole når de skal arrangere grunnkurs for sine elever.

– Her er det et perfekt areal for å arrangere grunnkurs i dykking, sier Gunnar Horn og ser utover stranden ved Søndre Stiger på Østerøya.

Området er som laget for dykkerentusiaster i nybegynnerfasen. Sandstranden er langgrunn, og litt utenfor finner vi en holme som er perfekt for undervisning av folk som ønsker å starte med dykking som sin nye hobby.

– Men dit kommer vi ikke. Her er det privat eiendom langs hele kystlinjen, sier Horn.

LES OGSÅ: – Strandsonen kommer til å bli en valgkampsak

Flere områder

Horn sier at dette ikke er det eneste området i Sandefjord hvor den private eiendomsretten trumfer dykkernes ønske om å utøve sin hobby.

– Det er mange eksempler på områder som er godt egnet til dykking, men som det er vanskelig å komme til uten å trampe over andres hager, sier han og utdyper:

– På Buer, ytterst i Tangenbukta og på Årø har vi den samme problemstillingen. Vi må reise til Larvik for å arrangere grunnkurs i dykking, og det reagerer elevene våre på. Vi har også fått kjeft i en båtforening i Larvik da vi dykket der. De mente vi burde dykke i Sandefjord, der vi kommer fra. Jeg er for så vidt enig i det, sier Horn.

LES OGSÅ: – Begår du ulovligheter i strandsonen skal det svi skikkelig

Det finnes flere offentlige badeplasser i Sandefjord, men Horn sier disse ikke egner seg særlig godt til dykkerkurs.

– Det blir vanskelig å dykke ved Langeby eller Skjellvika. Det er langgrunne områder hvor vi nesten ikke klarer å få vann over hodet. En sandstrand hvor det er mulig å komme ut på dypet, er perfekt. Da kan de litt nervøse nybegynnerelevene komme seg gradvis ut på dypet. I et grunnkurs går vi ned på rundt 18 meters dyp, forteller han.

LES OGSÅ: Hevder dette er en vanlig fritidsbåt

Bevisste valg

Gunnar Horn kritiserer ikke grunneierne i områdene som er godt egnet for dykking. Men han skulle ønske at det tidligere hadde blitt ført en politikk som sikret allmennheten tilgang til strandsonen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Her har det blitt gjort bevisste valg gjennom årene uten tanke på framtidige generasjoner. Mange er heldige fordi besteforeldrene slo seg ned her i sin tid, og sitter nå på en gullskatt, sier Horn.

Han undrer seg likevel over dette:

– Men det må være lov å spørre om hva politikerne tenkte da de tillot at strandsonen ble nedbygget, og at dermed mange ble utestengt fra den. Det vitner ikke om at de har gjort bærekraftige, langsiktige valg for befolkningen.

Vi graver i strandsonen

* Østlands-Posten og Sandefjords Blad samarbeider om et felles graveprosjekt der vi ser på forvaltningen av strandsonen.

* Spørsmål vi stiller er: Hvordan har det seg at kun henholdsvis 41,7 prosent og 32,7 prosent av strandsonearealet er tilgjengelig for folk flest i Larvik og Sandefjord, og hvor går utviklingen?

* Prosjektet er støttet av Fritt ord og Amedias gravefond.

* Har du tips? Da kan du sende det til ansvarlig redaktør i ØP, Eirik Haugen eller ansvarlig redaktør i SB, Steinar Ulrichsen. Våre epostadresser er: [email protected] og [email protected]

Mindre forurensing

Dykkerklubben har i en årrekke ryddet opp utenfor den langstrakte kysten vår. Horn sier det nå er mindre marin forurensing enn før.

– Vi finner mange færre teiner nå enn før. Og de vi tar opp, har vi ofte funnet etter at folk har meldt ifra at de har mistet en teine. Jeg tror det er en økt bevissthet rundt det å bevare miljøet i havet, og mentaliteten har forandret seg. Det er et tegn på at folk er glade i kysten vår. Derfor burde alle ha tilgang til den, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)


Dykkeskolen holder kurs i mai, juni, august og september. Nå håper Gunnar Horn at skolen kan gå i dialog med grunneierne for å snakke om muligheter for kursene fremover.

– De er sikkert hyggelige folk som det går an å prate med. Vi får appellere til deres gode vilje. Vi forsøpler ikke, og ødelegger ikke noe. Det hadde vært veldig fint om vi i Sandefjord Dykkeskole kunne drive virksomheten vår i egen kommune, sier han.

LES OGSÅ: – Det begynte å bli trangt allerede på 80-tallet