Gogstad er kritisk til et tidligere innlegg fra undertegnede om den daværende konflikten, der jeg skrev at «usaklige uttalelser fra rektoren og en ungdomsrepresentant for partiet Høyre bidrar ikke til å løse konflikten». Dessverre gjentas den samme gammeldagse retorikken som før, og igjen feilpresenteres årsaken til uenighetene mellom ledelsen og lærerne på Skagerak.

Hun ignorerer bevisst lærernes bekymring for en fryktkultur på skolen og uenigheter mellom ledelsen og de ansatte som har foregått over flere år, og anklager de streikende for «et angrep» på skolen. Hun vil ha oss til å tro at Utdanningsforbundet «har et overordnet politisk mål om å utslette skolen» (SB 30. mars 2017). Hun fremstiller streiken som «udemokratisk» og påstår at det «ikke handler om arbeidstakernes rettigheter, men om politikk».

Det burde ikke være nødvendig å måtte påpeke overfor en politiker at forhandlingsretten mellom partene i arbeidslivet faktisk er en del av det norske demokratiet. Noen vil mene at det er selve grunnlaget for den norske samfunnsmodellen og den vellykkede utviklingen vi har opplevd her i landet siden den aller første hovedavtale ble inngått i 1935.

De aller fleste uenigheter på norske arbeidsplasser løses gjennom samarbeid, eventuelt forhandlinger mellom likestilte parter. Det er kun i unntakstilfeller streik blir aktuelt, og da som et akseptert demokratisk virkemiddel som skal respekteres av begge parter – inkludert (lokal)politikere.

Det er verdt å notere at Gogstad fikk støtte fra skoledirektør Firing for hennes nokså primitive holdninger. En uke senere kunne vi lese i Sandefjords Blad at uenigheten egentlig handlet om lærernes pensjonsordninger. Og nå er saken løst og tariffavtalen er på plass, undertegnet av begge parter. Dessverre måtte det en to ukers lang streik for å få det til.

Hvorfor skoleledelsen og Unge Høyre måtte bruke så mye krefter på å fremstille uenigheten som en «politisk» kamp, må de selv svare for. De eneste som har drevet politikk her, er Høyre gjennom lederen for ungdomspartiet. Det er verdt å bemerke at ingen av de andre politiske partiene i byen blandet seg inn i konflikten på Skagerak skole. En tariffavtale er en viktig del av norsk arbeidsliv, kanskje det aller viktigste - en kollektiv samarbeidsavtale mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst pensjonsrettigheter. Det ville de ansatte på Skagerak skole også ha – en avtale som skaper trygghet for de ansatte som gruppe, og for den enkelte.

Denne konflikten handlet aldri om en politisk kamp mot private skoler, slik noen ville ha oss til å tro. Det handlet om rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og en trygg og forutsigbar skolehverdag for elevene.

Nå er avtalen på plass. Gratulerer til begge parter!