På den annen side kan vi glede oss over at vi her i Vestfold i dag har en flyplass som ble bygget i 1950 og modernisert siden, for at vi skal kunne ta imot fly og annet forsvarsmateriell fra allierte nasjoner dersom vi skulle få behov for å forsvare oss. Vi kan si det slik, at det var striden mellom stormaktene som la grunnlaget for at det skulle bli flyplass i Sandefjord.

Norsk bekymring for Øst-Europa

Før forsvarsalliansen NATO ble opprettet i 1949, så den norske utenriksledelsen med bekymring på utviklingen i Øst-Europa. Norske politiske ledere kunne ikke utelukke at det ville bryte ut krig i Europa til tross for avtalen som ble inngått i 1948 mellom Finland og daværende Sovjetunionen om «Vennskap, Samarbeid og Bistand (VSB-avtalen)».

VSB-avtalen var det formelle grunnlaget for den såkalte Paasikivi-politikken som formet Finlands utenriks- og nøytralitetspolitikk fra 1944 til 1991, slik den ble utført av Finlands president Juho Kusti Paasikivi. Politikken var fram til 1991 grunnlaget for finsk utenriks- og nøytralitetspolitikk, og den sikret Finland blant annet visse økonomiske fordeler mot at landet forsvarte sovjetiske sikkerhetsinteresser i området.

Norge med i NATO i 1949

Norge underskrev den 4. april 1949 Atlanterhavspakten i Washington, og sluttet seg dermed til den internasjonale forsvarsalliansen NATO hadde med USA og Storbritannia som ledende medlemmer. Og Stortinget vedtok enstemmig den 18. november 1950 at det skulle bygges flyplass på Torp ved Sandefjord for 50 millioner kroner av NATOs midler for infrastruktur på flyplasser.

Språkbruken er i dag, etter den russiske invasjon av i Ukraina, ikke helt ulik det som ble sagt etter den andre verdenskrig og før NATO ble opprettet i 1949. Da så den norske utenriksledelsen med økende bekymring på utviklingen i Europa, og gjorde det klart for resten av regjeringen at det når som helst kunne bryte ut krig i Europa. Norge følte seg truet og kunne ønske at en vestlig forsvarspakt ble opprettet slik den britiske utenriksminister uttrykte det i begynnelsen av 1948: «Før Norge går under».

Norske politikere tok kontakt med britene og amerikanerne, hvor de ønsket å få avklart hvordan disse normalt vennligsinnede nasjonene så på Norge i en så spent og uklar situasjon, og hvilke muligheter vi hadde for å få hjelp fra de andre landene hvis vi skulle bli angrepet.

Finsk/sovjetisk avtale ble opphevet

De endrede politiske forholdene fra slutten av 1980-årene medførte at VSB-avtalen mellom Sovjet og Finland ble uaktuell og opphevet like før Sovjetunionen ble oppløst. I 1991 var det forhandlinger mellom Sovjet og Finland om å erstatte VSB-avtalen med en mer allmenn avtale om politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid. I 1992 ble en ny avtale inngått mellom Finland og Russland.

Det viktigste for Finland var at den nye avtalen ikke inneholdt bestemmelser om militære konsultasjoner i mulige krisesituasjoner.

Mange trodde på den tiden at faren for aggresjon fra den russiske militærmakt var overdrevet.

«Vennskapspakt Finland-Russland»

Så kom det russiske forslaget om en «vennskapspakt» med Finland uttrykt på en slik måte som Finland ikke hadde muligheter for å avslå. Dette gjorde inntrykk også i Norge. I ettertid sa utenriksminister Halvard Lange at Sveriges forventninger om et forsvarssamarbeid var sterkt preget av nøytralistiske tanker, og at svenskene ikke ønsket å ta stilling til aktuelle problemstillinger, slik at tanken om et forsvarssamarbeid ikke førte fram.

Oscar Torp var norsk statsminister da tilbudet kom om å stasjonere amerikanske fly og soldater på en norsk flyplass i fredstid. Statsminister Torp mente at det ville styrke forsvaret av Norge, samtidig som alliansens fly raskere kunne komme til unnsetning i det sentrale Europa. Men selv om Norges utenrikspolitiske ledelse mente at Norge måtte søke alliert hjelp i etterkrigstidens spente situasjon, var dette omstridt i det politiske miljøet. Men i et memorandum av 24. november 1951 uttrykte også NATO et ønske om å få stasjonere amerikanske fly og soldater ved Torp Lufthavn i Vestfold.

Ville endre norsk basepolitikk

I mai 1952 meldte statsminister Oscar Torp til general Eisenhower at den norske regjeringen nå ville forsøke å få Stortinget med på å endre norsk basepolitikk for å kunne stasjonere amerikanske fly og soldater på Torp i Vestfold. Men regjeringen måtte orientere NATO i et brev av 8. juli 1952 om at Stortinget ikke ville akseptere amerikanske styrker i Vestfold i fredstid.

NATO meldte tilbake den 19. juli samme år at NATO likevel ville finansiere flyplass i Vestfold med 50 millioner kroner av NATOs infrastrukturmidler, selv om NATO ikke fikk stasjonere amerikanske fly og soldater på Torp.

Eisenhower leder for allierte styrker i Europa

I juni 1942 ble den amerikanske general Dwight D. Eisenhower utnevnt til øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Europa. Han ble en av de store folkeheltene fra Den andre verdenskrig og ledet de amerikanske styrkene i Europa under den avgjørende invasjonen i Normandie i 1944.

I 1952 ble Eisenhower presidentkandidat for Det republikanske partiet, og han ble i november samme år valgt som president i USA med stort flertall.

Dialog med Finland stadig viktigere

– Før NATO ble opprettet i 1949, så det utenrikspolitiske miljøet i Norge den forverrede sikkerhetssituasjonen som Europa da befant seg i, og mente at NATO i samarbeid og dialog med Finland og Sverige ville bli stadig viktigere, sa dagens norske generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, nylig.

Stoltenberg la vekt på at Finland og Sverige nå er blant NATOs nærmeste samarbeidspartnere, og at «vi har felles verdier og står overfor de samme utfordringene i den baltiske regionen og videre utover».

Dermed kan det se ut til at NATO kan bli utvidet ganske snart, ved at Finland og Sverige kan finne det nyttig å gå inn i det etablerte samarbeidet fra 1949 – og at det også kan være til fordel for de eksisterende medlemmene – inkludert Norge.