Smarte eksperter, politikere og visjonære markedsfolk forteller oss vanlige bønder en komplisert historie sauset inn med «no-brainer» grønne argumenter for energisamarbeid. Historiene med overflod av pleonasmer får oss til å tro og akseptere at vi må betale 70–80 ganger produksjonspris for energien vi trenger.

Enkle grunnkunnskaper

Men historien er ikke komplisert i det hele tatt. Dette dreier seg om enkle grunnkunnskaper innen marked og elektro. Det som gjør det komplisert, er avtaleverket og jussen som må til for å skape et teoretisk og tankebasert fritt marked av et naturgitt monopol. Det er i prinsippet én kabel inn på husveggen og en generator i den andre enden. (I Norge er generatoren vanndreven).

Norge er en storbonde i Europa

La oss bruke analogien med bønder og fortelle en sannere historie:

Bønder hugger ofte ved til eget forbruk og litt til. Men de selger ikke alt de har på sommermarkedet og kjøper veden tilbake på bensinstasjonene når kulda setter inn. Bønder hadde også i tidligere tider smier, møller og gårdssager (les: industri i moderne samfunn). Hugger enda mer tømmer og setter opp vannskovler i bekken. Men de selger ikke alt råstoff og energi ut på markedet og kjøper det tilbake for å produsere det de trenger selv. De selger selvsagt kun overskuddsproduksjonen. Det er ganske enkelt sunt bondevett.

Norge er en storbonde i Europa, men vi får bank hver dag av smarte europeere. Vi står med lua i hånda og opptrer som den dumme råvareleverandøren lavest i verdikjeden.

Ressursgitt fortrinn

Historien framover må handle om å utnytte våre ressursgitte fortrinn maksimalt, og selge høyforedlede varer til EU. Men da kommer skremsler om markedsadgang fra «ekspertene» med lav selvtillit. Gjerne sammen med beskyldninger om populisme, proteksjonisme og planøkonomisk tankegang. Sunt bondevett harmonerer dårlig med dynamisk og global markedsliberalisme, hevdes det.

La oss bruke bondevettet!

La gå at sunt bondevett ikke skaper flere jobber i byråkratiet og gir oss flere spesialister for å lage abstrakte markeder av konkrete og naturgitte strukturer. Men er det ikke på tide at vi bønder tar posisjon på områder vi kan «banke alt på denne jord»? Vi må gjøre dette med selvtillit, og øke innovasjonstakten for å skape verdifulle varer og tjenester med basis i våre naturgitte fortrinn.

Og til dem som tror at vi ikke får avsetning på våre høyverdige varer og tjenester, er det bare å spørre: Nevn ett marked der Apple iPhone har blitt hindret markedsplass?