Redaktør Ulrichsen melder om en fremgang for Høyre på 8 prosent og en tilbakegang for Arbeiderpartiet på 8,3 prosent sammenlignet med kommunevalget i 2019. Selv en redaktør burde ha fått med seg i grunnopplæringen at det er forskjell på prosent og prosentpoeng. Med en fremgang på 8 prosentpoeng fra cirka 32 prosent, går Høyre grovt regnet sånn 25 prosent frem, en fjerdedel. Arbeiderpartiets tilbakegang på 8,3 prosentpoeng fra vel 25 prosent utgjør like grovt regnet sånn cirka 33 prosent, altså har partiet mistet en tredjedel av sine velgere. Stemmer ikke det, Ulrichsen?

Les også

Hvorfor blåste høyrevinden kraftigere her?

Redaktør Ulrichsen skriver interessant om den nærmest ubrutte kontinuiteten av Høyre-ordførere gjennom 120 år, og mener at Arbeiderpartiet argumenterte godt for seg i årets valgkamp, men at fjesene var for ukjente til å vinne stemmer. Så sporer han som flere andre kommentatorer av, han glemmer i hvert fall kanskje det viktigste elementet i en valganalyse: politikken. Isteden bauter han frem om hvor kjent eller lite kjent valgkandidatene er i Sandefjords-politikken og hvordan det påvirker stemmetallene. Ordfører gjennom 20 år – Bjørn Ole Gleditsch – er best kjent, klart at det er grunnen til han fikk flest stemmer.

Rikspolitikere fra Rødt til Fremskrittspartiet har gjennom valgkampen hamret fast at det er politikken som gjelder, oppfordret til å se bort fra skandaler og annet tjafs. Kanskje er det virkelig slik at det er politikken som avgjør hva folk stemmer både i kommunevalget, fylkestingsvalget og i skolevalg. Er det utenkelig for Sandefjords Blad at flertallet av velgerne i Sandefjord liker og vil ha den politikken posisjonen har stått for i mange år?

Og at de fint selv klarer å skille partienes politikk fra hverandre i hva de foretrekker og det de ikke vil ha. Avisen har jo selv meldt at Sandefjord er kåret til en av landets best styrte kommuner, kanskje mange la vekt på det.